Politikerne i flere land lufter tanken om sensur for å "beskytte demokratiet"

Det er nye tanker i omløp som vi må snakke om:

• Hvis du ikke liker NATO eller tiltak i norsk politikk kan du skade landets stabilitet og kan straffes
• Avsløringer av sentrale personer kan få konsekvenser og må hindres
• Du kan ikke uten straff hjelpe utlendiger påvirke nordmenn. F.eks jobber du for CoaCola som subsidieres av CIA kan du bli straffet
• Å gå inn for å endre lover kan ramme vikrige interesser og du kan stoppes.
• PST kan bruke tvangsmidler mot personer som ytrer seg i saker

Nye begreper utvikles: Woke, desinformasjon, feilinformasjon, hatefulle ytringer, konspirasjonsteorier, ryktespredning, fake news. Det enkle begrepet fri meningsutveksling er ikke nok lenger. Men uten fri meningsutveksling er veien til diktatur åpnet. Robuste samtaler om saker er ofte nyttige.

Det norske "systemet" burde fokusere på deltakende pedagogikk slik at folks evne til kritisk tenkning, autonomi og aktiv deltakelse i samfunnsprosessene blir sterkere. Vi er ikke der i dag. Begrensninger i ytringsfriheten vil være en svært negativ utvikling.

HVA ER DET DERE IKKE TÅLER Å HØRE?

Svenskene er på viile veier

Svenskene vil opprette en egen myndighet kalt «Myndigheten for psykologisk forsvar» for å takle problemet. Regjeringen ønsker å beskytte det åpne og demokratiske samfunnet, samt fremme fri meningsutveksling og Sveriges uavhengighet. At Sveriges uavhengighet svekkes ved at noen ytrer meninger er ikke umiddelbart forståelig. En viktig oppgave synes å være å bekjempe feilinformasjon og ryktespredning med sensur, eventuelt straff for meningsforbrytelse. En gang for ikke lenge siden var tanken om straff/forbud knyttet til covid-19-pandemiens samfunnsfiendtlige vaksinefornektere. Det er selvfølgelig over nå.

Alle meninger må fram - meninger er ikke farlige - samfunnet tåler å høre alt - når vi tar naturlig til motmæle blir det riktige framtredende - over tid.

Hvem sin mening skal bli stående i saker om mening og sannhet?

Det er uklart hvordan myndighetene vil avgjøre hva som er fake news og desinformasjon, og det i seg selv kan være en bekymring for ytringsfriheten. Eksemplet med statsminister Löfven som advarte mot fare for demokratiet ved et regjeringsskifte viser et potensiale for politisk manipulasjon og overkjøring av det systemet man har.

De gode gamle mediene passet på oss ved å si hva de mente hele tiden

Samfunnets mangfold av meninger var tidligere kontrollert av en felles mediearena, men teknologiske nyvinninger har endret dette. Nå er det enklere å publisere, det er et mangfold i medieverdenen, og det er mulig for ulike meninger å komme fram. Det er i de nye mediene muligens også folk av forskjellig kategori som vil vrenge på "virkeligheten" for å fremme egne agendaer. Men det tålte vi før, og det må vi vel fortsatt tåle.

Uenighet og enighet er begge bra og gjør demokratiet levende

Kunnskap, hvilken kunnskap, feil kunnskap og riktig kunnskap er begreper i saken. Å redusere uenighet til fiendtlighet eller hat er hersketeknikker som er uønsket. Det er essensielt for et demokrati å ha en opplyst debatt. Det er også essensielt å tillate ulike stemmer å bli hørt og brytes med hverandre for å opprettholde et bærekraftig demokrati. I gamle dager fantes det radikale krefter som ville endre alt. De kunne snakke og skrive i årevis, true med revolusjon og kanskje bidro de også til å forbedre demokratiet der de holdt på.

Oppblåst meningsstyrende ordbruk - la oss krangle som før uten å hate noen

Det finnes nå påstander om at stadig økende polarisering og hat kan føre til farlige konsekvenser. Det er ikke sikkert på noen måte, og høres ut som et påskudd for dårlige tiltak. De gamle radikalerne ville jo ha revolusjon, og det er ikke lenger et tema. Det har vi snakket ferdig om - for en stund. Nye ideer om revolusjon kan dukke opp..

Uansett: Det er viktig å fokusere på å bygge broer og forståelse i stedet for å definere kritikere som fiender og hate dem. Jeg hater ingen, du kan si hva du vil til meg, og kan hende jeg svarer tilbake - helt lovlig.

LINKER:

Fact-Checking - Poynter

Faktasjekking Faktisk

Photo by Greta Hoffman