Det er ikke alltid den totale vinneren som blir president

Det viktigste i det amerikanske valget akkurat nå og fram til valgdagen er å unngå overraskelser og nye skandaler. I det amerikanske presidentvalget er de er allerede begynt å stemme i Georgia. Der ble president Joe Biden vinner med 0.2 prosent overvekt, og fikk flest valgkollegiater. Slikt blir det krangel av. Hariss er blå og Trump er rød.

Valget går ut på å velge et valgkollegium med 538 personer

Valgkollegiet avgjør hvem som blir president. Det er et komplekst regnestykke, og å avgjøre hvem som vinner krever at alle tall er klare. Når alle tall i alle stater er inne, alle valgkollegium stemmene er talt opp og alle personene der har bestemt seg, er resultatet klart. Den som vinner flest store stater ligger godt an.

Det partiet som får flest stemmer i en stat, vinner vanligvis alle dens såkalte valgkollegiestemmer. Regelen om alt eller intet gjelder for hver stat. Antall valgkollegiestemmer per stat bestemmes av befolkningens størrelse, og California har flest valgkollegiestemmer med 54. Mindre stater, som Vermont, har minimum tre hver. Å vinne en eller flere svingstater er bra.

Det magiske tallet er 270 valgkollegiestemmer

Det er 538 valgkollegiemedlemmer totalt. En presidentkandidat må vinne mer enn halvparten av valgkollegiestemmene - altså 270 stemmer eller mer - for å vinne presidentskapet.

Nøkkelen til seier er svingstatene. Stater som er store og jevne og kan vinnes av enten Trump eller Harris kalles svingstater. En svingstat er er også kjent som slagmark-stat, myntkast-stat eller lilla-stat. De er nøkkelen til å vinne valget. Systemet betyr at mindre stater som Iowa og New Hampshire er involvert i valgresultatet sammen med større stater som California og Texas.

Systemet har store anerkjente ulemper

Det er en ulempe at mange velgere føler at deres stemme ikke betyr noe fordi andre stater har mer innflytelse per velger. For eksempel, i Vermont er det én valgstemme for omtrent hver 200.000 innbygger, mens det i California er én valgstemme for omtrent hver 700.000.

På grunn av valgkollegiets system kan den som vinner flest stemmer på landsbasis (vinneren av det som kalles folkestemmene) fortsatt ende opp med å tape valget. I 2016 hadde Trump 62,984,828 stemmer og 304 valgkollegiater og vant, mens Clinton hadde 65,853,514 stemmer og 227 valgkollegiater og nådde ikke opp.

Photo by Pixabay