Frihet er naturlig basert på konsensus og frivillighet, resten er tvang

Frihet er ikke noe man får, det er noe man har straks man blir født, og dette enkle prinsippet er glemt. Det er ikke logisk at alle automatisk må gjøre det som alle de andre har bestemt i fortid og kommer til å bestemme i kommende tider. Det er ikke logisk at et flertall av en gruppe bestemmer alt, at de i praksis dikterer alt og at alle andre bøyer unna.

Vi kan tenke oss mange mulige metoder for å leve bra sammen i et område. Metoden vi har i dag er ikke optimal for den er basert på tvang av store grupper, og er uakseptabel. Unntaksbestemmelser for den enkelte i forhold til de universelle reglene kalt lover er sterkt begrensende, og vi finner oss i det.

Vi kan ikke ha en metode der vi overøses med bestemmelser som støttes med vold mot de som er uenige. Automatisk aksept av alle vedtak er naturstridig. En slik metode er klart ikke bærekraftig og vil føre til katastrofe og sammenbrudd i det lange løp.

Det som er lovlig og ikke lovlig bestemmes av tekster laget i et øyeblikk ut fra gitte omstendigheter. Dette kan selvsagt endres eller sløyfes ut fra nye omstendigheter, men det gjøres nesten aldri. Det beste er å ha allmenne regler som står uansett omstendighetene.

Frihet er full frivillighet uten begrensninger

Et lovbasert samfunn er ufritt for der har vi lover som alle følger og aksepterer ureflektert. Dersom vi tenker etter er dagens strengt lovbaserte samfunn ingen selvfølge. I de siste årene har det vært opp en rekke tilfelle der lover er blitt endret ved at gamle paragrafer er kuttet ut eller nye er tatt inn. Flere partier har som mål å forenkle lovgivingen ved å kutte ut bestemmelser, slå sammen lover på like områder og åpne for spesialretter eller differensiering. Alt dette sier oss at mange lover, kanskje alle, er unødvendige. Men Ingen ting skjer, for de spiller bare med oss. Lovene er våre hellige kuer.

De som i dag ikke følger lover kalles som regel kriminelle, men kanskje det er på tide å klare begrepene litt. Det er gryende forståelse for at lover og bestemmelser ikke kan gjelde uinnskrenket for det er ikke akseptabelt at de som ikke er i flertallet blir møtt med tvang.

Det er nå noen som tenker tanken på at vi ikke alle behøver følge alle lover, ja, mange er til og med i ferd med å tenke at hele strukturen og systemet kan legges om fullstendig.

Unntaksbestemmelser er blitt tema fordi folk våkner

Tanker om unntak for den enkelte fra loven har langsomt modnet, for det finnes et reelt alternativ. Det er å ta bort lovene, bruke naturretten og la alle praktisere sin naturlige medfødte unntaksrett.

Vi har lenge hatt hjemmeskoler for folk som ikke liker de offentlige skoler, privatskoler likeså. Religiøse samfunn har alltid drevet med sitt uten å bry seg om lovene. Prestene i statskirken har hatt reservasjoner mot å vie homofile par, en sak som nå er i ferd med å normaliseres ved at folk gjør hva de vil. Militærnekting har lenge vært mulig, riktig nok med alternativ tjeneste som eneste utvei, og det siste nå er legers mulige avvising av abortinngrep.

En rekke lover vi har er meningsløse, eksempelvis forbud mot sex i utlandet og narkotikalovgivingen, andre er alt for omfattende, eksempelvis konsesjonslovgivingen på en rekke områder.

Det er også uhørt at man skal akseptere overvåkingssamfunnet som rulles ut nå, og ofte uten begrunnelse, den grassate datainnsamlingen i forhold til enkeltpersoner som foregår og den generelle masseinnføringen av stadig nye bestemmelser.

Alt er basert på ureflektert og stilltiende aksept fra de mange, og med tvang i mange former som eneste middel til å sikre etterlevelse for de som ikke er enige.

Det gjelder også økonomisk frihet

Med absolutt unntaksrett og full frivillighet følger også frihet fra økonomiske utlegg. I Sverige betaler man mindre skatt når man er ute av statkirken, går man på privatskole skal man ikke betale for offentlig skole, hvis man ikke vil ha militærvesen skal man ikke betale for det, eksempelvis militæroperasjonene i Afghanistan, og de som kjøper privat helseforsikring må slippe å betale full helseavgift. De som ikke bruker NRK skal selvsagt ikke betale skatt til NRK.

Negativ utvikling mot et strammere og mindre fritt system

Sivilisasjon har alltid brakt med seg formalisering i gitte områder, spesielt i form av lover og bestemmelser styrt av konge, fyrster og andre. Da skal innbyggerne i det gitte området gjøre det de får beskjed om.

Men de første samfunn hadde råd som avgjorde hva som ville være fornuftig, og ble man ikke enige skjedde det ingenting. Mange samfunn, inklusive vårt eget, har hatt makt og vold som bærende prinsipp i forhold til hva som gjaldt og ikke gjaldt. Eneveldige konger og despoter av forskjellig slag har enkelt og ensidig bestemt hva som gjelder, ofte i øyeblikket og uten at konsekvenser er vurdert. I dag er det flertallet som enkelt og ensidig despotisk bestemmer hva som gjelder.

Gode lover finnes ikke

Når vi er enige trenger vi ikke lover. Hva som er en god lov – hvilke prinsipper skal man bruke når man utformer lover - har vært en viktig del av juridisk teori til alle tider. I moderne tid er det blitt mange lover, og mange hevder at den samlede vekten av lovene er blitt for tung å bære. En ny, og for individuell frihet positiv trend er kommet fram: Vi godtar ikke dette, vi vil gjøre det på vår måte. Dette er den frie og naturlige måten å reagere på, og den eneste rette måte å reagere på i henhold til logisk tenking.

Dagens rettspositivistiske prinsipp har klare begrensninger fordi vi aldri klarer å lage presise bestemmelse som dekker alle forhold som er inkludert og/eller ekskludert.

Lovene har ingen formelt definert status

Lover og regler som vedtas i Norge gjelder fordi menneskene her finner seg i det, de aksepterer stilltiende og tankeløst alle lover.

Det formelle grunnlaget mangler, det er ingen av oss som individuelt har akseptert at slik skal det være, og det er ingen som har en avtale med fellesskapet om at slik skal det være. Det foreligger kun en stilltiende overenskomst, og den dagen det vises åpent av noen at loven ikke gjelder for meg, har man kun tvangsmidler å sette inn mot det.

Historisk utvikling går feil vei. Mennesker i samfunn har alltid hatt behov for å samle seg og å arbeide sammen, vern mot felles fiender og infrastruktur kan eksempelvis være nyttige saker å samles om. Det var imidlertid alltid slik at de som ikke ville være med kunne leve videre uten press av noe slag, ofte på et annet sted for det fantes alltid frie områder.

Man hadde råd av forskjellige slag i mange områder som kom sammen i samarbeidets ånd. Man hadde noen få uskrevne lover som man anvendte, og de som ikke ville være med fant en annen lokasjon der man praktiserte som man ville. Dette var jo også den store fristelsen da USA ble etablert – et fritt land for frie mennesker uten innblanding fra andre.

Gradvis har presset på individet økt gjennom skatter som reduserer ens økonomiske frihet, og bestemmelser som blir mer og mer omfattende som reduserer handlingsrommet for de som følger dem. Reaksjonene mot dette er nødt til å komme, de vil gradvis eller revolusjonært bli sterkere.

Fordeler med fellesskapet

Fellesskapet etablerer via myndigheter et system av tilbud, med beskyttelse av rettigheter og forsvarer oss mot fiender. Det blir alltid en avveining av hva man gir og hva man får. Dette dreier seg om frihet i videste forstand, og de valg man tillater enkeltpersoner å gjøre. Et system uten frivillighet, uten åpne unntaksbestemmelser er ikke til å leve med.

En god stat er umerkelig. Den skal levere et lite sett med tjenester, for deltagelsen er frivillig og standarden er at alt kan unntas.

Tiden er moden for å ta friheten tilbake

Et sunt samfunn er et der folk bestemmer selv, og deltar hvis de vil. Frivillighet er et bærende prinsipp for et godt liv og ingen skal skade eller tvinge andre. Dette har de som bor her glemt, og det er farlig - for den enkelte.

Les flere artikler på NyttNorge. Se emnene våre og bruk søkefunksjonen. Stopp, tenk og gjør det.