Det kan bli kamp om hvem som skal styre i nord

Kontrollen over nord-områdene kan bli et interessant og ganske betent spørsmål. Når noen snakker om å «amerikanisere styringen av Arktis», kan det tenkes flere ulike utviklinger som alle vil ha konsekvenser for nordområdene:

1. Økt geopolitisk rivalisering

• USA har de siste årene vist sterkere interesse for Arktis, blant annet gjennom militær tilstedeværelse på Grønland, investeringer i isbrytere og en mer offensiv retorikk om suverenitet og ressurstilgang.
• En amerikanisering kan bety at regionen i større grad sees som et sikkerhetspolitisk rom, dominert av stormaktsspill mellom USA, Russland og i økende grad Kina – snarere enn et område for samarbeid.
• For Norge kan dette trekke nord-områdene dypere inn i stormaktsrivaliseringen, med større press på å støtte amerikanske posisjoner, eller i ly av NATO.

2. Ressurs- og energiperspektivet

• USA legger ofte vekt på fri ferdsel, ressursutnyttelse og kommersielle interesser. Et amerikansk preg på styringen kan derfor innebære at miljøhensyn og samarbeid om bærekraft skyves ned på prioriteringslisten.
• For nord-områdene kan dette bety økt press for utvinning av olje, gass og mineraler – og mindre rom for de mer forsiktige, forvaltningsbaserte tilnærmingene som Norge og de nordiske landene har fremmet.

3. Endring av styringsformer

• Arktisk råd har tradisjonelt vært et konsensusbasert forum med vekt på samarbeid, vitenskap og urfolksdeltakelse.
• En amerikanisering kan innebære en forskyvning mot mer bilaterale avtaler (USA–Norge, USA–Grønland, USA–Canada) eller militært pregede allianser, fremfor brede multilaterale løsninger.
• Dette kan svekke de nordiske lands mulighet til å påvirke beslutninger og gi urfolk mindre innflytelse.

4. Forholdet til Russland

• Norge har tradisjonelt hatt et pragmatisk samarbeid med Russland i nord (fiskeri, søk og redning, grenseforvaltning).
• En sterkere amerikansk styring kan gjøre det vanskeligere å opprettholde dette samarbeidet, fordi regionen i større grad sees i lys av konfrontasjon.

Kort oppsummert: Å amerikanisere styringen av Arktis vil bety å trekke regionen mer inn i USAs sikkerhetspolitiske og økonomiske logikk – med mer vekt på militærstrategiske hensyn, ressurstilgang og stormaktsrivalisering. For nord-områdene kan dette bety både økt oppmerksomhet og investeringer, men også mer spenning, mindre lokal selvbestemmelse og svekkelse av den konsensusorienterte, nordiske forvaltningsmodellen.

Bilde Pxels Tomfisk