Israelere styres av drømmer og israelbasert geopolitikk ønsker å fullende Israels ambisjoner om et Stor-Israel, Erets Israel

Krigen fortsetter. Det er mest meldinger om døde palestinere i mediene. Striden mellom palestinere og jøder er tusenvis av år. Israels prosjekt med å tvinge palestinerne til å akseptere en konsekvent ensidig jødisk stat i et arabisk land går uvegerlig mot slutten. Israelerne har lyktes med å skape et samfunn med millioner av settlere der mange nå har aner som går flere hundre år tilbake.

Saken er ikke løst, og drømmen lever

Krigskverna går, og alt avhenger av israelernes evne til fortsatt å tvinge millioner av palestinere med vold. Palestinerene kjemper fortsatt, de vil aldri gi opp. Den internasjonale straffedomstolen viser tenner, Israel øker kampinnsaten. Det er stygt nå.

Nenatyahu er en neokonservativ politiker med store ambisjoner på Israels vegne. De neokonservative kreftene i både USA og Israel har jobbet lenge med utsiktene for framtida i Midt-Østen. Snart vil Trump komme på arenaen.

Det "lovede landet" Stor-Israel er Eretz Israel. Det er alle territoriene fra Nilen til Eufrat, inkludert Israel, de palestinske områdene, Libanon, Jordan, Syria og deler av Irak.

Krisen i Palestina maler videre

Det er ingen klare tegn til at noen kan gripe inn og stoppe blodbadet som er mulig nå. De gamle tankene om hva dette er og hva det skal bli til kommer nå gradvis fram.

Det er en gruppes tanker som står fram i lyset nå - det er de som følger neokonservative prinsipper. Historiske begreper trekkes fram igjen, blant annet Stor-Israel, og hva man må gjøre for å realisere det. Et sentralt historisk dokument er "Clean Break Memo" som trekker opp en samlet strategi for Israel og USA i de arabiske landene/MidtØsten.

Neokonservative holdninger og politikk - historisk bakgrunn

Neokonservatismen er en politisk ideologi som oppstod i USA rundt 1950. Den har sin historiske bakgrunn i en reaksjon mot den dominerende liberalistiske og progressivistiske tenkningen som preget mye av amerikansk politikk i tiden etter krigen, fra 1945 og framover.

Historisk sett har neokonservatismen sine røtter i en gruppe intellektuelle, mange av dem tidligere radikale eller venstreorienterte, som gradvis beveget seg mot høyre politisk. Blant de mest kjente neokonservative tenkerne og skribentene var Irving Kristol, Norman Podhoretz og Daniel Bell. Disse intellektuelle begynte å utfordre den dominerende liberale konsensusen på områder som utenrikspolitikk, økonomi og kultur.

De neokonservative delte noen grunnleggende prinsipper:

• Sterk støtte til USA's rolle som verdensleder: Neokonservative var generelt tilhengere av en robust utenrikspolitikk som involverte aktiv bruk av amerikansk makt for å fremme demokrati og menneskerettigheter rundt om i verden. Dette synet ble spesielt tydelig i perioden etter den kalde krigen, da neokonservative intellektuelle og politikere presset for mer aggressiv bruk av militærmakt for å fremme amerikanske interesser og verdier.

• Sosial konservatisme: De neokonservative var også kjent for sin støtte til tradisjonelle verdier og institusjoner, inkludert familien, religion, og nasjonen. Mens de delte noen synspunkter med den religiøse høyresiden i amerikansk politikk, var de også opptatt av å kombinere dette med en sterk utenrikspolitikk og økonomisk liberalisme.

Krigen mot terror gjenoppstår?

Neokonservatismen fikk spesielt politisk innflytelse under administrasjonen til president George W. Bush, spesielt i forbindelse med krigen mot terror etter 11. september-angrepene i 2001. Mange neokonservative intellektuelle og politikere spilte en sentral rolle i å utforme og fremme den såkalte "krigen mot terror" politikken, inkludert invasjonen av Irak i 2003.

Selv om neokonservatismen har hatt stor innflytelse på amerikansk politikk i perioder, har den også blitt gjenstand for kritikk, både for dens utenrikspolitiske eventyr og dens økonomiske politikk.

Ideenes globalisering - spredning til andre land

Mens neokonservatismen oppsto som en særegen politisk bevegelse i USA, har noen av dens ideer og prinsipper blitt adoptert eller påvirket politiske bevegelser og partier i andre land. Imidlertid er det viktig å merke seg at den direkte overføringen av neokonservativ politikk til andre land kan variere avhengig av kulturelle, historiske og politiske kontekster. Her er noen eksempler:

• Storbritannia: Neokonservative ideer har hatt innflytelse på visse deler av det konservative partiet i Storbritannia, spesielt under lederskapet til tidligere statsminister Margaret Thatcher. Thatchers tilnærming til økonomisk liberalisme og hennes sterke støtte til USA under den kalde krigen delte visse likheter med neokonservative prinsipper.

• Israel: Neokonservative ideer har også hatt en viss innflytelse på politikken i Israel, spesielt når det gjelder spørsmål om sikkerhet og utenrikspolitikk. Noen israelske politikere har vært tilhengere av en mer aggressiv tilnærming til bekjempelse av terrorisme og fremme av demokrati i Midtøsten, som reflekterer visse neokonservative synspunkter.

Selv om neokonservatismen ikke har blitt en direkte politisk kraft utenfor USA på samme måte som den har vært innenlands, har dens ideer og prinsipper hatt en viss innflytelse på politiske diskusjoner og beslutninger i andre land.

Historien fortsetter sin gang, historien innholder lærdom og sannheter. La historiens logikk utfolde seg. Palestina har stor historisk styrke. Det kan ta tid å få avsluttet dette, men enden er gitt.

Link:

The 1996 Clean Break Memo:The plan behind US foreign policy in the Middle East

Photo by Ömer Faruk Yıldız