President Trump vil ha mer makt, kan bli amerikansk diktator
Amerikansk lovverk kan allerede ha bestemmelser som gjør presidenten eneveldig
Les Trumps Truth Social - hans nettsted der han nå legger ut om sine ideer: "I am back". Truth Social ble lansert i 2022 som et alternativ til de store plattformene Facebook og X.
En Trump-revolusjon sies å bli klargjørt for å slippe løs den innovative og produktive kraften til privat sektor i USA, og forvandle den føderale regjeringen. Vi får se, kanskje det blir slik. Kanskje han er en demagog som bare prater, eller kanskje han mener alvor, for han har jo nå fire års praktisk erfaring og så en 4-års tenke- og utviklingsperiode,
Verden får nå signaler fra den nyvalgte amerikanske presidenten
Men Trump utrykker klart at han vil ha mer makt knyttet til presidentembetet. En av utviklerne av "Project 2025" er Russ Vought, og han vil ventelig bli utnevnt til Trumps budsjettsjef, personen som styrer pengebruken i administrasjonen. Flere andre som har deltatt i "Project 2025" får ventelig også stillinger i Trumps administrasjon.
Det finnes et juridisk regelverk som heter "Unitary Executive Theory" eller enhetlig utøvende teori for politisk makt i USA. Det er et regelverk med mange juridiske muligheter, for det har aldri vært testet til det fulle, eller konkret hvor stor makt kan en president få, eller i dette tilfellet ta.
Grunnlaget for et diktatur med en valgt president kan ligge klart allerede i "Unitary Executive Theory"
Den enhetlige utøvende teorien sier at presidenten har makten til å kontrollere hele den utøvende grenen av administrasjonen av staten. Hen kan bestemme alt som skal skje i administrasjonen.
Den utøvende makten er forankret i den amerikanske grunnloven, som gir utøvende makt til presidenten. Presidenten kan bestemme alt som skal skje via de offentlige kontorer, organisasjoner og byråer.
Historisk har den utøvende teorien utviklet seg over tid med varierende tolkninger av administrasjoner og jurister. Den har aldri vært testet fullt ut, og det er ikke utenkelig at en ny president vil prøve å få øket sin makt, teste den fullt ut og bli en diktator.
Nøkkelkomponenter for en diktator
- Den utøvende makt konsentreres hos presidenten.
- Kontroll over administrative enheter/byråer, for presidenten har allerede makt til å lede og administrere alle føderale byråer.
- Presidenten kan allerede fjerne embetsmenn i en utøvende gren, selv de som er utnevnt av tidligere administrasjoner.
Det foreligger dommer i retten om dette:
- Myers v. USA (1926), Humphrey's Executor v. United States (1935)
- Free Enterprise Fund v. Public Company Accounting Oversight Board (2010)
Argumenter for og i mot sterk makt hos presidenten
Argumenter for sterk president makt
- En diktatorisk president kan gjøre staten effektiv, med strømlinjeformet beslutningstaking og enhetlig retning.
- Ansvaret bli gjort tydelig overfor velgerne.
- Det finnes konstitusjonelt grunnlag, og jurister hevder at en diktatorisk president er støttet av en ren tekstlesing av Grunnloven.
Argumenter mot sterk presidentmakt
- Det er risiko for autoritær styring og potensial for maktmisbruk, samt erosjon av kontroll og balansetiltak.
- Undergraver rollen til uavhengige institusjoner, faglig ekspertise og byråkratiske beslutninger: .
- En diktatorisk president har landet aldri hatt, det vil skape historisk presedens og avviker fra etablert praksis og normer.
Implikasjoner for det politiske systemet
- Organer/institusjoner med makt får sin makt redusert
- Det vil finne sted en uthuling av den lovgivende makt og kongressens autoritet kan bli redusert
- Det blir mindre mulighet for kontroll og juridisk etterprøving av utøvende handlinger
- Tilsyn blir svekket, inklusiv redusert effektivitet av kongressens rolle.
- I en overgangsfase kan det bli parti-polarisering med forsterkede politiske kamper om utøvende makt.
- Innføring av en ny administrativ stat. Føderale byråers uavhengighet reduseres, implementering av politikk endres, med forskyvninger i hvordan retningslinjer utformes og implementeres.
- Lovgivende handlinger, juridisk gjennomgang: Det må foretas lovbestemte avklaringer og lover må gjennomgås for å klargjøre grenser for utøvende makt. Tilsynsmekanismer for kongressens tilsyn og undersøkende makt, og Innvirkning av presidentutnevnelser på den ideologiske balansen i Høyesterett må vurderes.
- Politiske og offentlige svar: Velgerne mister sine rettigheter, må finne seg i overreaksjon fra den utøvende makten. Aktivister kan miste sin innflytelse, eller forsvinne.
Mulige konsekvenser og endringer for det politiske systemet i USA
- Det kan komme raske endringer i policyretning med nye administrasjoner, rettstvist over utøvende handlinger og partipolitiske konflikter med den utøvende myndighet.
- Langsiktige konsekvenser: institusjonelle normer og praksiser, maktbalansen mellom myndighetene og tillit til offentlige institusjoner.
- Potensielle endringer: Grunnlovsendringer for klargjøring av utøvende makt, nye lover for å styrke utøvende kontroll og balanse. Samborgerutdanning med økt vekt på samfunnsopplæring for å fremme forståelse av konstitusjonelle prinsipper.
Det kan nå bli kamp om den reelle makta i USA
Hvor ligger den reelle makta i USA, hos folket, i byråkratiet, i partiene, hos presidenten eller i pressgrupper. Begrepet "Deep State" finnes i USA uten at det noen har vært klart og tydelig hva det er, og kanskje dette er en kamp mot den etablerte "Deep State", og begynnelsen på et nytt regime.