KRITISK PEDAGOGIKK GIR individuell sosial utvikling, bærekraftige ideer, kritisk refleksjon, aktive innbyggere i landet.

Dagens undervisning er basert på autoritativ drøvtygging av noe som heter pensum. Pensum er ikke moderne stoff, utviklingen av pensum stoppet opp lenge før tekstene ble laget. Skolene skal lære elevene noe basis som lesing og skriving og regning. Mest skal det handle om hva vi kan få til her i verden og hva en elev kan få til for seg selv - hva hun/han kan bli til, en virkeliggjøring av egne ønsker. Nye og flere samfunnsmodeller kan også bli resultatet.

Vi trenger et kritisk blikk på dagens pedagogikk. Dagens elever kan betraktes som de undertrykte, de ikke frigjorte. Samfunnet blir fattigere fordi det er slik.

Her er en oversikt over noen av hovedideene i kritisk pedagogikk:

• Bevisstgjøring (Conscientization): Paulo Freire introduserte begrepet bevisstgjøring i sin bok "Pedagogy of the Oppressed." Bevisstgjøring innebærer å oppnå innsikt i de sosiale, politiske og økonomiske maktstrukturene som påvirker individene og samfunnet. Målet er å oppmuntre elever/studenter til å forstå og analysere undertrykkelse og urettferdighet, slik at de kan bli aktive deltakere i sin egen frigjøring og samfunnsendring.

• Dialogisk læring: Kritisk pedagogikk fremmer dialog og samarbeid som sentrale elementer i læringsprosessen. Lærere og elever deler sine perspektiver, erfaringer og kunnskap gjennom gjensidig respekt og åpen kommunikasjon. Denne dialogiske tilnærmingen fremmer kritisk refleksjon og gir rom for elevene til å uttrykke seg fritt.

• Frigjøring fra undertrykkelse: Kritisk pedagogikk søker å frigjøre individer fra undertrykkende strukturer og praksis i utdanningssystemet og samfunnet. Dette inkluderer å avdekke og utfordre ulike former for diskriminering, rasisme, klasseforskjeller og kjønnsbasert undertrykkelse.

• Empowerment Krafttilførsel: Kritisk pedagogikk har som mål å styrke elevene til å ta ansvar for sin egen læring og deltakelse i samfunnet. Gjennom å utvikle kritisk tenkning og engasjement, oppmuntrer kritisk pedagogikk elevene til å bli aktive innbyggere som kan påvirke samfunnet positivt.

• Kritisk refleksjon: Kritisk pedagogikk legger vekt på kritisk tenkning og refleksjon som viktige verktøy for å forstå verden rundt oss. Elever/studenter oppfordres til å stille spørsmål ved etablerte sannheter og søke alternative perspektiver.

• Kontekstuell relevans: Kritisk pedagogikk tar hensyn til studentenes kulturelle bakgrunn, erfaringer og livssituasjon. Læring skal være relevant for studentenes liv og samfunnskontekst, slik at de kan relatere seg til det de lærer.

• Sosial endring: Kritisk pedagogikk er ikke bare opptatt av individuell utvikling, men også med sosial endring og transformasjon. Den ønsker å skape et samfunn som er mer rettferdig, inkluderende og demokratisk, også alternative samfunnsmodeller.

Kritisk pedagogikk kan gi undervisning relevans og modernitet

Vi har en jesuittisk skolemodell som ble laget for over tusen år siden. Radikalt nye ideer må til. Hovedideene listet opp ovenfor utgjør grunnlaget for den kritiske pedagogikken, og de er retningsgivende for all undervisning. Med slike prinsipper kan pedagoger utforme undervisning og læringsmiljøer som fremmer og frigjør demokratiske praksiser. Alt er til elevenes og samfunnets beste med egalitet, deling, interesseutvikling, synlighet for alle, aktivitet, bærekraft som noen stikkord.

Photo by Nicolas Postiglioni