Norsk landbruk er avgjørende for beredskap, matsikkerhet, distriktsutvikling og bærekraft, og gode politiske virkemidler kan bidra til å snu den negative utviklingen.

Selvforsyningsgraden i Norge har falt til rundt 40 %. Dette gjør oss sårbare i møte med klimaendringer, internasjonale kriser og økende usikkerhet i verdens matforsyning. Samtidig ser vi at stadig flere norske bønder legger ned drifta. Unge kvier seg for å ta over gårder. Matjord gror igjen, og distriktene tappes for livskraft.

Men denne utviklingen er ikke uunngåelig. Med riktige politiske grep og lokal forankring kan vi snu trenden. Historien om Henrik, en ung bonde som har valgt å satse på norsk matproduksjon, viser at framtida for landbruket kan være både bærekraftig, lønnsom og livskraftig – hvis vi legger til rette for det.

Historien om den unge bonden Henrik kan være et konkret og inspirerende eksempel.

Henrik – en bonde i hjertet av det grønne skiftet

Henrik vokste opp i ei lita bygd, omgitt av skog og jordbrukslandskap. I motsetning til mange på sin alder, valgte han å bli – og bygge framtida si som bonde. Nå driver han sin egen gård, med beitedyr, skog, åker og et levende engasjement for lokalmat og miljø.

Han samarbeider tett med naboer, deler utstyr, deltar i dugnader og bidrar til lokal verdiskaping. Han tenker nytt, og ser mot løsninger som andelslandbruk, lokal foredling og alternative inntektskilder – men han trenger mer enn bare egen innsatsvilje. Han trenger politikk som ser verdien av det han gjør.

Hva trenger Henrik – og tusenvis av unge bønder?

Politikere, både lokalt og nasjonalt, sitter med nøklene til om vi skal klare å styrke norsk matproduksjon og rekruttere neste generasjon bønder. Det handler om:

• Forutsigbar økonomi – Inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper må tettes. Uten økonomisk trygghet mister vi motiverte unge som Henrik.
• Tilgang til jord og bruk – Unge må få hjelp til å etablere seg med rimelige lån, startstøtte og tilgang på arealer.
• Styrket lokal infrastruktur – Veier, bredbånd og tjenester må på plass for at folk kan leve og drive næring i distriktene.
• Forskning og utdanning – Vi trenger kunnskapsløft for bærekraftig drift, ny teknologi og grønn omstilling i jordbruket.
• Matberedskap som reell prioritet – Økt selvforsyning må være en strategisk målsetting med konkrete tiltak og forpliktende oppfølging.

Framtida bygges nedenfra – men må løftes politisk

Henrik og hans generasjon er klare til å brette opp ermene. De ønsker å bidra – til matsikkerhet, grønt skifte og levende lokalsamfunn. Det de trenger fra politikere, er en tydelig prioritering av norsk matproduksjon som nasjonal interesse.

Lokalt kan kommuner og fylker bidra gjennom arealforvaltning, støtteordninger, næringsarbeid og samarbeid med bønder og organisasjoner. Nasjonalt trengs målrettet politikk og langsiktig forpliktelse – ikke bare fine ord i festtaler.

Mat, miljø og mennesker – alt begynner med jorda

Historien om Henrik handler ikke bare om én ung bonde. Den handler om hvilken retning vi vil at Norge skal ta. Vil vi bygge et samfunn med matproduksjon i hele landet, robuste lokalsamfunn og forvaltere som tar vare på landskap, miljø og kultur?

Norsk landbruk er ikke gammeldags – det er framtidsretta. Det er beredskap, klimaomstilling og sosial bærekraft i praksis.

Henrik er allerede i gang. Nå er det politikernes tur.

Linker:

SSB: Økte inntekter blant bønder, men mindre kommer fra jordbruket

NIBIO: Ingen vet hva bonden tjener

Norges Bondelag: Bondens inntekt på 1 – 2 – 3

STORTINGET: Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket

Foto Pexels Aleksander P