Naturbaserte mobile samfunn kan komme tilbake i vår verden
Vår verden kan ha nytte av velutviklet og velbrukt praksis
Det er i vår tid regnet som en sannhet at det jordbruksbaserte samfunnet vi praktiserer er det beste, og vi har industrialisert matproduksjon i stor stil. Men mennesker har alltid tidligere høstet i naturen, og jakt og fiske er et eksempel på det. Men også fiske er i ferd med å bli industrialisert, og det har gått fra lokalt fiske til havfiske og nå er oppdrettsindustrien sterkt voksende. Lokalt fiske og jakt på kjøtt er en liten del av vår matproduksjon. Husbygging har utviklet seg parallelt.
Teknisk baserte samfunn er normen nå
Gårdssamfunn ble etablert i Norge rundt år 2400 før Kristus, fra Skagerakkysten og Oslofjordormrådet, så vestover og nordover, og å dyrke jorden og avle dyr ble hovednæringen for mange. Fiske fortsatte fram til våre dager.
Overalt er nå bruk av teknologi framtredende. Vi har laget store systemer som holder vår verden i gang, og verden kan med teknologi og mye arbeid skaffe mat til store mengder mennesker. Dessuten bor vi i byer, og snart bor vi alle i byer.
Samene har i de arktiske og subarktiske områdene i Norge, Sverige, Finland og Russland levd med en semi-nomadisk livsstil. De har gjennom århundrer tilpasset seg de klimatiske forholdene i sin geografi og utviklet en egen kultur som går inn i naturens kretsløp.
Hundretusener lever fremdeles av høsting i naturen, det er ikke primitivt og de liker det godt
Men det finnes fremdeles store grupper som lever av å høste i naturen som jeger-samlere, og alt tyder på at de vil fortsette med det. De gruppene som ennå finnes er store, med flere hundre tusen deltagere flere steder i verden, og de beveger seg over hundrevis av kilometer. De liker levemåten sin, og de lever ikke primitivt. De har mye mer fritid enn moderne mennesker har, der de kan gjøre hva de vil. Tenk over at kanskje vår måte å leve på ikke er optimal for alle, eller den endelige i menneskets historie.
Jeger-samlere har mange fordeler i livene sine
Å leve som jeger-samlere tilbyr en rekke fordeler som utfordrer konvensjonelle forestillinger om fremgang og menneskelig evolusjon. Det er eksemplifisert av Mbendjele BaYaka-samfunnet i regnskogene i Likouala-regionen i Congo-deltaet.
Her er en beskrivelse av summen av fordeler avledet av deres mobile livsstil:
Tilpasningsevne og motstandskraft: Mbendjele BaYakas mobile livsstil lar dem tilpasse seg endrede miljøforhold. Deres evne til å bevege seg på tvers av regnskoglandskapet sikrer at de kan få tilgang til ressurser selv når årstidene endrer seg, noe som øker deres motstandskraft mot miljøsvingninger.
Samfunnsfleksibilitet: Å leve uten faste bosetninger eller private eiendeler fremmer en fleksibel sosial struktur. Fraværet av rigide samfunnshierarkier gir mulighet for større egalitarisme og delt beslutningstaking blant medlemmer av samfunnet.
Kulturell bevaring: Ved å opprettholde en mobil livsstil, bevarer Mbendjele BaYaka sine kulturelle tradisjoner og kunnskap som er gått i arv gjennom generasjoner. Levemåten deres gir mulighet for fortsettelse av praksiser som fôringsteknikker, historiefortelling og ritualer.
Sosial tilkobling: Mobilitet muliggjør omfattende sosiale nettverk som spenner over store territorier. Mbendjele BaYaka deltar i regelmessige interaksjoner med andre samfunn, fremmer relasjoner, utveksler varer og deltar i kollektive ritualer. Disse forbindelsene bidrar til deres motstandskraft og kulturelle rikdom.
Genetisk mangfold og unngåelse av innavl: Bevegelse gjør Mbendjele BaYaka-individer i stand til å søke ektefeller fra fjerne regioner, noe som reduserer risikoen for innavl og opprettholder genetisk mangfold i befolkningen. Denne praksisen sikrer langsiktig levedyktighet i samfunnet deres.
Fritid og livskvalitet: Sammenlignet med faste jordbrukssamfunn nyter jeger-samlere mer fritid og et variert kosthold. Deres mobile livsstil gir større frihet og autonomi i daglige aktiviteter, og bidrar til generell velvære og tilfredshet.
Helsefordeler: Mens stillesittende landbrukssamfunn kan oppleve høyere sykdomsrater på grunn av befolkningstetthet og miljøfaktorer, viser mobile jeger-samlere som Mbendjele BaYaka ofte lavere sykdommer og dødelighet, spesielt blant barn.
Miljømessig bærekraft: Ved å bevege seg over landskapet praktiserer jeger-samlere bærekraftig ressursforvaltning, og unngår overutnyttelse av naturressurser i et enkelt område. Denne mobiliteten bidrar til bevaring av biologisk mangfold og økosystemhelse.
Innovasjon og kulturell utveksling: Omfattende sosiale nettverk og møter med ulike samfunn legger til rette for innovasjon og utveksling av ideer, teknologier og kulturell praksis. Mbendjele BaYakas mobilitet gir mulighet for kontinuerlig læring og tilpasning, og driver kulturell dynamikk.
Åndelig og kosmologisk betydning: Mobilitet er ikke bare en praktisk nødvendighet, men har også dyp åndelig betydning for Mbendjele BaYaka. Det stemmer overens med deres kosmologi av evig bevegelse, og reflekterer troen på livets natur, døden og åndens kontinuitet.
En mobil livsstil kan fungere utmerket
Oppsummert tilbyr Mbendjele BaYakas mobile livsstil et helhetlig rammeverk for menneskelig oppblomstring, som omfatter sosiale, kulturelle, miljømessige og åndelige dimensjoner. Langt fra å være en levning fra fortiden, utfordrer deres livsstil konvensjonelle fortellinger om fremgang og understreker mangfoldet av menneskelig erfaring og tilpasningsstrategier.
Link