Når gigantbedriftene får makt over prisene forsvinner hensikten med sentralbankenes inflasjonsjusteringer

Den økende markedsmakten til gigantiske selskaper kan gjøre jobben til sentralbankene vanskeligere. Når noen få store bedrifter får en dominerende posisjon i et marked, kan de få store mulighet til å sette prisene – i stedet for å presses til å tilpasse seg prisene i markedet. Det kan få nasjonale konsekvenser for det enkelte lands økonomi, også for Norge. Globale monopoler, eksempelvis Microsoft, Alphabet, de store medisinselskaper er eksempler.

Økonomiske simuleringer tyder på at økt markedsmakt kan gi ringvirkninger for hele økonomien i enkeltland og samlet internasjonalt. Når dominerende globale selskaper øker prisene, kan det bidra til høyere inflasjon overalt. Samtidig kan høyere fortjenestemarginer og svakere konkurranse påvirke investeringer, produktivitet og økonomisk vekst.

Sentralbankenes rentefokus er alene ikke godt nok

Sentralbankene må se videre på temaet inflasjon, og legge om sin politikk. Tradisjonelt har pengepolitikken først og fremst forholdt seg til forhold som renter, pengemengde, etterspørsel, arbeidsledighet og lønnsvekst. Men dersom en større del av prisveksten påvirkes av bedriftenes markedsmakt, blir bildet mer komplisert.

Sentralbanken kan heve renten for å dempe etterspørselen. Men renten kan ikke skape mer konkurranse mellom bedrifter.

Dermed kan utviklingen i markedsstrukturen bli en makroøkonomisk faktor i seg selv.

Som forskningen uttrykker det, kan endringer i markedsmakt «sannsynlig ha endret noen av de viktigste makroøkonomiske forholdene i økonomien».

Spørsmålet blir derfor større enn bare hvordan vi bekjemper inflasjon:

Hvor mye av prisutviklingen bestemmes egentlig av markedet – og hvor mye bestemmes av selskaper som har fått så stor markedsmakt at de selv kan påvirke markedet?

Eksempler internasjonalt på monopol-lignende bedrifter finnes i mengder (Google søk, Nestle barnemat ... , norsk dagligvarehandel, norsk bankvesen ...)

Et viktig poeng er at monetær politikk og konkurransepolitikk løser ikke nødvendigvis det samme problemet. En renteøkning kan dempe etterspørselen, mens økt konkurranse kan påvirke bedriftenes mulighet til å sette priser.

• Her trengs politisk fornyelse: Norge mangler fullstendig en nasjonal konkurransepolitikk og tiltak mot egne og utenlandske monopoler.

• En bredere økonomisk politikk etterlyses, herunder mer støtte til de nystartede og små bedriftene, opplegg for vekst og satsing på norske bedriftseiere i alle bransjer.

Bilde laget av ChatGPT