Maktsyke partier har rigget det politiske systemet i Norge
Prinsippet om at med over 50% kan man gjøre hva man vil, er ødeleggende
Vinnerne tar alt i falsk maktstyrt demokrati, og de samme vil alltid vinne. Norske valg er en skapt illusjon og dramatisk overstyring av folket. Samlet er de valgbare 3% av befolkningen, og vinnerne er bare nær 1.5% av befolkningen - ref. siste valg.
En sperregrense regulert av de som allerede har makten, gir full kontroll.
Vi styres gjennom vedtak fattet av en liten gruppe med mennesker med makt. Vi har fått en klasse mennesker som utnytter systemet til egen fordel. De kalles politikere, og de er profesjonelle på heltid, noen i kanskje 40 år. De har egne saker. Systemet finansierer alt: personer, saker, organisasjon. Partiene er blitt firmaer med egne prosjekter og forretningsideer.
Over 200 års praksis viser oss nå at dette har båret galt avsted.
Partiene over sperregrensen er nøkkelen til all makt i landet
Det er skapt en institusjon som heter partier, og som ikke kan motstås, for gjennom illusjonen valg får de makt og de bruker sin makt til å vinne valg igjen, beskytte seg selv og stadig forsterke sin makt. De som styrer partiene vil styre landet lenge. Deres vedtak på alle områder kan formes og manipuleres gjennom mange mekanismer de har fordeler av.
Partisystemet er ikke bærekraftig for et egalitært samfunn med store innslag av velferd
Derfor er "demokratiet" er et styrt skuespill som bare oppfyller formelle behov. Etter valget kan politikerne gjøre hva de vil. Et uformelt nettverk personer med opprinnelse i partiene utgjør nå en maktgruppe som bestemmer alt i samfunnet.
Vi må sammen finne ut hvordan vi kan bli kvitt dette partisystemet, og oppnå et egalitært samfunn uten slik maktmisbruk vi faktisk ser.
En liten gruppe mennesker styrer, og setter de mange til side
De fleste land har et slikt styresett basert på at en liten gruppe med makt bestemmer alt, og det de bestemmer tjener fremst deres egne langsiktige økonomiske og maktforsterkende interesser. Demokratisk teori er uinteressant, for det har aldri vært noe "demokrati" noe sted. Maktkonsentrasjonen blir gradvis større, og går mot uendelig - et enevelde.
Maktutøvelsens utfoldelse er kontinuerlig økende
Valgenes resultat er PR-styrt, partier og personer etter valget er alt som teller. enkeltpersoner og organisasjoner bruker pengene sine for å påvirke valgresultatet. Maktutfoldelsen er slik at den enkelte er satt til side og bare kan registrere hva som skjer. Den eneste årsaken til at det arrangeres valg er at vi skal tro at vi er med på å bestemme - det simuleres valg. I 2025 krones simuleringen den 8. september.
Et slikt system skaper spenninger i befolkningen
Når valgdeltakelsen ligger på 50-80% blir landet tilsynelatende styrt av et "flertall" på ned mot 25%, men det er tilsynelatende for gruppen med makt styrer alltid uten avbrudd. Over tid skaper dette store spenninger i samfunnet da noen få bestemmer alt, og resten blir pådyttet ting de ikke har vært med å bestemme eller ønsker. Det kan til og med vedtas lover som gjør deler av befolkningen kriminelle, eller som til og med har tilbakevirkende kraft.
Med valgtekniske grep som sperregrense holdes alle nye ideer borte. 30 partier var med i valget i -21, og bare 10 var representert på Stortinget. Når er det bare 20 som er med, men sperregrensen slår hardt ut.
Partiene lever sine egne liv som lukkede institusjoner
I partiene har man intern rekruttering isolert fra alt som foregår i samfunnet. De som tas inn i partiene deltar i styringen ved oppnådd "modenhet", og styringen gjennomføres i praksis av en gruppe mennesker som er partiets ledelse og som gjør hva de vil. Slik er det nå.
Bedre løsninger finnes: Konsensus, dialog, resonnement
Alternative løsninger er direkte demokrati sak til sak, nedbygging av omfanget av politisk styring, administrative løsninger ledet av fellesskapet og konsensusprosesser. Men det er grenser for hvor langt et flertall kan gå for å berøve et mindretall deres rettigheter. Disse grensene sklir, og det er på tide å gå konkret inn i denne grensesettingen. Det er urimelig at et flertall - uansett hvordan det flertallet er kommet fram - skal skal kunne gå løs på et mindretall og harme dem.
Konsensus er basert på felles visdom - dype varige løsninger
Konsensus fungerer slik at hvis man ikke kan oppnå enighet fortsetter prosessen til enighet er oppnådd. Uten enighet blir vedtak holdt tilbake. En slik løsning viser respekt for alle og går dypere inn i sakene enn det som er vanlig i "flertalls-systemer".
Rådslaging som metode er i aktiv bruk i mange miljøer. Alle er med og involvert eller ingenting skjer. Løsningene blir varige, stabile og tjener alle. Begynn med barna og la dem ta det med seg inn i voksenlivet. Barn bestemmer ingenting nå, og det gjør dem usikre og de utvikler seg sent. Lær dem rådslagning og konsensus så snart de kan ta i mot det, og samfunnet kan ta skritt fram.
Er partienes ensidige kraft blitt uimotståelig - er det for sent å gjøre noe? Det norske folkets framtid er i vektskålen. Hvor galt skal det gå?