Vi lar vår frihet begrenses av militær makt og lover

Makt over landområder og folket der blir utviklet gjennom egoistiske fantasier hos noen få såkalte ledere. Fantasiene realiseres ved kriger og krigslignende tiltak der maktens få herrer skaper frykt og underdanighet. Disse få legger så grunnlaget for et samfunn av mennesker som presses til deltakelse og ender opp uten selvstendighet og selvtillit. Så lager de som har makten - herskerne - lover som styrer samfunnet slik de ønsker, til deres fordel. Lovenes rammer utvides alltid, og endetidshistorien er slaveri for alle, unntatt herskerne.

Tidligere ble maktbruken gjennomført av eneveldige fyrster kalt konger eller keisere. I moderne tid er det institusjoner med grunnlag i et såkalt "demokrati" som starter kriger og utfører krigslignende aksjoner. De vedtar lover for å fullføre og videreføre sine fantasier om makt.

Lover er verktøyet som befester makten over befolkningen, og byråkrati, politi og rettsapparat er de som sørger for gjennomføringen av lovene og holder oss fast.

Vi ble aldri frie, vi fikk aldri vise hva som er mulig

Frihetsbegrepet er aldri blitt det ideelle systemet vi kan oppnå. Friheten i vårt samfunn er under press, selvfølgelig - vi blir gradvis syltet ned i nye lover og utvidelser av de vi allerede har. Det går opp for stadig flere at vi lever i et lukket slavesystem det er vanskelig å bryte ut av.

Våre liv er institusjonsbaserte

Vi lever i institusjoner som barnehager og skoler fra vi er ett eller to år gamle til vi går av med pensjon etter barnehage, utdannelse og omtrent 40 år i arbeidslivet. Samfunnet er dypt regelstyrt og er slik lagt opp at slik tilværelse er et krav for praktisk talt alle. Det er bare et fåtall som klarer å bryte ut. Dette er et liv som korrekt kan kalles slaveri, selv om det finnes materielle belønninger kalt velferd for de som deltar. Man er aldri sin egen herre i dette systemet. Andre bestemmer alt over en, og det eneste man egentlig vet er at man trenger penger for å overleve.

Å skaffe penger til livsopphold tar all den tid man har i 40 år. Bindingen økes ved at den samlede skatten er 50 - 70 %, for staten hevder de trenger disse pengene.

Grunnloven 1814 fjernet bare eneveldet, personlig frihet kom ikke med

Folk feirer basisfriheten som grunnloven ga dem, og grunnloven vises fram som et banebrytende frihetsdokument. Før vi fikk grunnloven var Norge del av et uhyrlig enevelde styrt fra et annet land, og grunnloven fjernet dette eneveldet. Det var alt. Resten er aldri kommet på plass. Individuell frihet ble aldri et tema. Utrolig nok tok det lang tid før kvinner fikk stemmerett.

Forsamlingen som laget grunnloven var slett ikke representativ, det var bare eiendomsbesittere der, og ingen/få kvinner. Kampen om loven var hard, det var faktisk grensetrefninger før Mossekonvensjonen ble vedtatt og plasserte oss under det fremmede landet Sverige.

Frihetsbegrepet i grunnloven gjelder bare nasjonen som enhet. Da vi fikk innført en antakelse om en mulig ideell frihet skulle vi hatt en utvikling av personlig frihet som bare ble videre og videre. Det motsatte har skjedd. Siden 1905 da selve nasjonen ble enda friere er den personlige frihet blitt slett behandlet gjennom stadige innskrenkninger.

Stengslene er ikke fysiske, men de er like virkelige for det, og frihetens forbedrede kvalitet er neste store begrep å sikte mot.

Lover kommer ut av intet, eller av fikse ideer

Det formelle grunnlaget for lover og regler finnes ikke, det er bare blitt slik at vi stilltiende har godtatt alt helt fra gammel tid. I riktig gamle dager for omtrent 1200 år siden var lovene få og muntlige og hadde bred, kanskje universal aksept. Nå formelig renner det inn med nye lover som de fleste ikke har noe forhold til. Det er også helt umulig å ha et bevisst forhold til dagens massive lovverk. De færreste kjenner lovene, og det er bare noen få som bryter dem. De fleste lovene kan glatt annulleres, for det er nesten ingen som bryter dem.

Retten til å pålegge lover er et påfunn

Hvor kommer egentlig retten til lovgiving fra? Er den basert på gamle trusler fra makthavere som har fått hevd? Er det slik at en urett begått mange ganger blir kalt hevd og kan gjøres lovlig? Vi har ingen adgang til å nekte deltakelse, ikke en gang når bestemmelsene er svært negative for oss. Ingen kan si hvor langt denne såkalte retten strekker seg. Slik er hele vårt ufrie samfunn basert på illusjoner.

Å fjerne grunnloven og begynne på nytt ville klare tankene våre

Behov for endringer i grunnloven er skrikende, vi trenger ikke flere paragrafer, og mange er lagt døde allerede. Den riktige diskusjonen er om vi trenger grunnloven i det hele tatt. Svaret er nei, og vi trenger heller ikke at de såkalte menneskerettighetene tas inn. Lovens paragrafer brytes dessuten hele tiden av de som skriver dem.

• innen miljøvern er det mange aktører som systematisk ødelegger miljøet.
• utenrikspolitikk der landet nå rutinemessig sender norske soldater til bruk utenfor rikets grenser.
• overnasjonale bestemmelser utvides og styrkes, vi styrer ikke selv lenger. Dette har gått så langt at det er blitt hevd, og de sier da at det kan lovliggjøres.
• omtale av den enkeltes retter og plikter mangler fullstendig, men det er heller ikke nødvendig når vi velger at naturretten er bærende prinsipp.

Frihetene undergraves - både nasjonal frihet og personlig frihet

Bestemmelsen om at "Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige" diskuteres i forhold til vår EØS-avtale der vi blir bedt om å akseptere nye innskrenkende bestemmelser i hopetall. Det snakkes om 8000 nye innskrenkende bestemmelser.

En rekke internasjonale avtaler forplikter oss langt utover det et fritt land skal bære. Stortinget vedtar stadig nye bestemmelser som det ventes at vi følger. Byråkratiet er allerede nedlesset i arbeid med å følge opp at nordmenn overholder de tallrike bestemmelsene som alle innskrenker vår frihet. Byråkratiet drukner i de nye bestemmelsene og klarer ikke å gjøre den til praksis. Det er bra, et druknet byråkrati gjør ikke så mye skade.

Den store ideen om integrasjon av alle i Europa er ikke en frihetside, det er en styrings- og ufrihetside.

Begrepet frihet er for de innvidde - juristene liker kompliserte, helst uforståelige lover

Frihet er definert i ordbøker og leksika, og viser oftest til de såkalt store friheter som ytringsfrihet i mange varianter, religionsfrihet, pressefrihet og mange andre. Frihet har med mangel på eller grad av styring fra andre, og i hvor stor grad noen personer eller krefter styrer andre personers tanker og handlemåter.

Total frihet er sjelden omtalt, det latterliggjøres og synes å være uaktuelt, og vi tar det for gitt at samfunnet må sette begrensninger i den enkeltes frihet. Men det er der begynnelsen er.

Gjør som du vil i alle ting er målet, vi må finne veien dit

Staten lager lover via sine organer og tvinger folk til å følge dem via sine organer, og det finnes sosiale og moralske konvensjoner som begrenser den enkeltes handlefrihet. Alle restriksjoner og innskrenkinger er i prinsippet frihetsberøvende for den enkelte, men vil ofte bli akseptert av praktiske og nyttemessige årsaker.

Fysiske og mentale invasjoner kan begge hemme fri aktivitet. Eksempler er land som invaderer andre, som truer andre eller sosiale og økonomiske krefter som er så kraftige at man ikke kan stå i mot. Mediepress som enkelte har vært utsatt for har vært karakterisert som en sterkt frihetsbegrensende handling utenfra.

Mangelen på ressurser kan oppleves som redusert frihet, andres handlinger kan redusere ens frihet, og trusler fra omverdenen kan være frihetshemmende. Frihet er et omfattende begrep.

De bruker oss og hindrer oss å gjøre som vi vil

Forbrukersamfunnets systemer og metoder virker slik at vi har en ensidig kampanje for øket forbruk gjennom masseproduserte varer med moteappell, kontinuerlig innovasjon og påvirkning. Dette styres av informasjons- og propagandakampanjer med massivt trykk som dekker hele verden, og er svært inkluderende når du henger deg på. Man er med, man er in, men man er blitt viljeløs og ufri.

Myndighetene har nå adgang til alle data om oss. Den amerikanske debatten om overvåking er fullt ut relevant her også. Forrige generasjon kunne be om å "få se mappa mi", men metodene er mer avanserte nå. Datasamfunnet og internettbruken har gjort overvåking mulig i stor stil, og det er ingen grunn til å tvile på at detaljert overvåking foregår. Hvordan kan det ha seg at Epstein kan etterlate seg detaljerte opplysninger om sine mengder av kontakter - han er del av en organisasjon som han jobber for og som lagrer det de trenger. Formålet med arbeidet er ennå uklart, men det er ingen frihetsbegreper er inne.

Vi trenger et praktisk frihetsbegrep, ikke bare et filosofisk frihetsbegrep

Gamle filosofer elsker frihetsbegrepet, og går rundt og rundt i sine resonnementer om begrepet frihet. Nytten av disse tanker er ikke stor. Frihet har subjektivt innhold, og avhenger av hvor mye den enkelte legger i frihet ut fra sin egen situasjon. Frihetens grenser er ofte ganske tydelige, og i vårt samfunn er de som styrer meget opptatt av hva de selv eller andre kan eller ikke kan gjøre.

Det er iverksatt omfattende rutiner på svært mange områder i samfunnet som er vedtatt av flertallet, men som av mange oppleves som frihetsberøvende og derved uønsket. Slike rutiner eller lover skaper et konstant motpress og ønske om endringer.

Skal du være fri eller slave?

Det hevdes at ved å oppgi ens frihet til staten kan man få en tryggere og mer forutsigbar situasjon. Et eksempel er velferdstaten der vi reservasjonsløst gir fra oss våre skattepenger, gjør oss selv økonomisk avhengige og fanges av systemet.

Tenk over saken frihet, og gjør deg noen tanker om hva du vil, og om noe må gjøres. Lover og regler kan lages akkurat slik vi vil ha dem.