Ikke-voldelig motstand har vært brukt med historisk suksess
Norsk forsvar av landet er grunnlagt på motstand med tunge drepende våpen
Norges selvstendighet som nasjon er linket til medlemskap i NATO og avskrekking av mulige fiender med kraftig væpning av mange slag. NATO-landene har mange ganger så mye våpen som alle tenkelige motstandere, og framstår som umulig å beseire. NATO har for tiden 32 medlemmer som skal assistere hverandre i tilfelle angrep på et av medlemmene. Norske militære ledere og politikere hevder at vår sikkerhet med dette er fullt ut ivaretatt.
Norge skal ruste opp ved å kjøpe betydelige mengder våpen og ansette mer personell. Forbruksmålet er en NATO-satt norm der vi bruker 2% av brutto nasjonalproduktet til militære utgifter. Norge er for tiden involvert i krigen i Ukraina ved at vi leverer våpen og bevilger penger til krigen med Russland. Norge har også militært personell flere steder i utlandet.
NATO-alliansen beskytter i teorien alle, men praksis er ikke testet noe sted
Det virker slik at NATOs medlemmer skal komme oss til unnsetning når det trengs. Vi skal også rykke ut til krig i andre NATO-land på NATOs kommando. Vi er med i en avskrekkingsallianse, og vår allierte USA har dessuten fått sette opp baser i Norge for eget bruk. Det er uenighet i landet om hvor stor vår egen militære kapasitet egentlig er eller burde være. Forsvarskommisjonen har nylig lagt fram anbefalinger om betydelige investeringer i eget materiell og mannskap.
Ikke-voldelig motstand har vært brukt med stor suksess i mange tilfelle
Krig med drepende våpen er en måte å løse konflikter på, men det finnes andre metoder enn drepende krig for å være fri og leve i fred. Ikke-voldelig motstand, også kjent som ikke-voldelig handling eller sivil motstand, er en kraftfull metode. Den kan brukes både mot ytre og indre fiender og som politisk kampmiddel inne i eget land. Historien i verden har mange eksempler på det. Det er vist mange ganger at det er mulig å oppnå samfunnsendringer uten å ty til vold eller trusler om vold. Slik ikke-voldelig tilnærming omfatter ulike strategier, inkludert symbolske protester, sivil ulydighet, økonomisk eller politisk ikke-samarbeid, satyagraha (sannhetskraft), konstruktive forslag til programmer, samt andre fredelige metoder. Sentralt i denne tilnærmingen er at man avstår fra enhver form for vold, og at dialog er viktig..
Vår nåværende strategi koster mye i mennesker og materiell. En eventuell krig kan bli en menneskelig katastrofe. En ikke-vold basert metode frigir ressurser til positiv bygging i samfunnet.
Mange har brukt ikke-vold: Gandhi Luther King Mandela
En av de mest ikoniske skikkelsene knyttet til ikke-voldelig motstand er Mahatma Gandhi, hvis fødselsdag 2. oktober feires av De forente nasjoner som Den internasjonale dagen for ikke-vold. Andre innflytelsesrike talsmenn inkluderer Abdul Ghaffar Khan, Henry David Thoreau, Martin Luther King Jr., Nelson Mandela, Fritjof Nansen og mange flere. Ikke-voldelig sivil motstand har spilt en avgjørende rolle i en rekke overganger fra autoritarianisme, der leksika påstår at 50 av 67 slike overganger mellom 1966 og 1999 tilskrives ikke-voldelige midler.
Sangrevolusjonen: De brukte sanger og roser
Et bemerkelsesverdig eksempel på vellykket ikke-voldelig motstand er "Sangrevolusjonen" (1989–1991) i Estland, Latvia og Litauen, som førte til deres uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991. Nylige hendelser, som Roserevolusjonen i Georgia, understreker den pågående påvirkningen av ikke-voldelig motstand på globale hendelser.
Bare fantasien setter grensene for mulig ikke-vold
Ikke-voldelige bevegelser bruker en rekke taktikker, inkludert informasjonskrigføring, marsjer, vakter, løpesedler, protest-kunst og -musikk, samfunnsopplysning, sivil ulydighet, boikott og generalstreik. Disse metodene brukes av bevegelser over hele verden, som Jeansrevolusjonen i Hviterussland, kampen til cubanske dissidenter og internasjonale bevegelser som Extinction Rebellion og School Strike for Climate.
Ha alltid konsekvent ikke-vold som den eneste løsningen i en strid
Det er bare ett land i verden som har avviklet sitt militærvesen. Det var Costa Rica i 1948. Det har gått bra. De føler seg ikke truet. Risikoanalytikere sier at Norges geografiske posisjon nå gjør landet aktuell for militær overtakelse. Norges myndigheter bør gå konkret inn på de risikoene som er mulige og se hvor reelle de er. Kanskje det er Kina som er ute etter Norge, eller Russland, og helt sikkert er det USA og hvor god venn er egentlig USA når deres interesser står på spill.
La oss forberede oss på ikke-volds kamper
Emner som nasjonale strategier, beredskapsplanverk, planer for krisehåndtering og krisestøtteverktøy samt planer for konkrete ikke-volds tiltak bør være løpende prosjekter i landet vårt. Sterk norsk etteretning og ambassade-funksjon i mange utland er andre viktige tiltak i en fredelig verden. Selvfølgelig må vi ha god kunnskap om andre lands ideer om Norge.
Det foregår også kriger om økonomisk herredømme. De bruker ikke drepende våpen, de er langsomme og kan ha store konsekvenser. De spiller også en rolle i verdens politiske spill.
Mine stikkord er: Avmilitarisering, utvikling av et norsk ikke-vold konsept, kontakt, dialog, åpenhet, etterretning, fred og frihet. Mest av alt må vi vite hva de aktuelle "fiendene" våre holder på med. Dessuten kan lett våre venner USA bli så dominerende at det grenser til ufrihet.