HURRA: Flott at vi ikke blir enige: la det skje

Verdens utvikling preges av øket forståelse og gradvis kunnskapsutvikling. Det er sant og normalt. Innimellom har vi tunge perioder. Den mørke middelalder sier historikerne var en slik periode. Nå i 2022 prøver noen å introdusere et sannhetsdepartement, og faktisk.no er etablert. Begge er komplette feilspor og meningsløsheter, men tegn på at det er tunge og mørke tider nå. Det er vanskelig å finne sannheten, for den er aldri åpenbar og krever meningsbredde og tid til å finne den fram. Noen ganger tar alle feil, og sakens kjerne er skjult.

Uenighet fremmer sannheten

All kunnskapsutvikling er preget av nye meninger som gir motstand, oftest fra de som har etablerte interesser å ivareta. Sterk motstand er helt OK, for det utfordrer og bedrer argumentasjonen. I det lange løp fremmer det sannheten. Uten sterk åpen argumentasjon forfaller vi, og vi kan risikere å leve lang tid med dårlig utviklet kunnskap og svake avgjørelser.

Ha alltid motforestillinger for det bringer verden framover. Dette er spesielt viktig i det offentlige rom, men det er bra privat også. Menneskenes kunnskapsutvikling har ennå en lang vei å gå, og det blir gøy å være med på det.

Uenigheten i et samfunn et bilde av graden av frihet

Stor frihet har vi når mindretallet tross uenigheter likevel får gjøre mesteparten av det de vil. Da kan vi se elementer av det superlette samfunn med superfrihet. Lokale, nasjonale og internasjonale systemer for beslutning og kunnskapsutvikling må tillate dette, og all politikk og forskning må legges opp deretter. Konsekvensen er at vi må begrense det flertallet får lov å gjøre, for flertall gir ikke rett og flertallet må ikke få lov å gjøre så mye at noen blir ufrie eller stoppes. Best av alt er å la folk bestemme selv. Hvis flertallet vil gjøre noe som går ut over mindretallet skal saken stoppes og revurderes.

Mennesker er naturlig forskjellige - ingen har like gener kropp tanker

Menneskeheten er sterk fordi alle er forskjellige. Valg er interessante for vi tror det er mulig å velge folk som kan bli enige og styre samfunnet med god effekt uten problemer for noen. Men i menneskelig natur ligger et ønske om å gjøre alt på sin egen måte. Det betyr at det er bare teori at vi kan forenes om alle saker. Alt vi kan er å nærme oss i en del tilfeller, og la alt det andre være.

Valgsystemet vårt er basert på feiltenking

Vi har valgt å lage et effektivt valgsystem der vi velger et flertall som kan overkjøre mindretallet og maktmennesker kan røske opp. Mindretallet settes nesten alltid på sidelinjen. Mange stemmer blir nullet ut, deres meninger når ikke opp, og taushet rår. Slik fungerer et effektivt system. Men et slikt system er fullstendig tankeløst, og uverdig for et sivilisert samfunn. Slik makt er for sterk, altfor, altfor sterk. I det lange løp må det avvikles, fordi tvangen overfor mindretallet blir for stort. Samfunnet ender opp med fronter, vi har et polarisert samfunn.

Gode samfunn liker og aksepterer forskjeller

Flertallet skal selvsagt gjøre minst mulig så flest mulig får gjøre mest mulig av det de vil. Dette er en vakker metode. La politikken bli et spill på overflaten der politikerne svever over det hele og lar samfunnet leve. Det er ikke bra å styre andre folk, for da kan de bli ulykkelige eller voldelige. Det beste er å la folk være aktive med sine egne tanker og gjøremål. Mye debatt om alt mulig er alltid bra, la luften komme ut av de hissige, stagg dem med forklaringer og imøtekommenhet. Felles tilpassede løsninger for alle er en god ide.

Ikke la noen røske opp. Det er en synd i et velfungerende samfunn, for da har vi latt samfunnet forfalle. I et velfungerende samfunn er alle tatt hensyn til, og alle kan drive med sitt.

Photo by Alena Darmel