VERDEN VENTER: Verden er splittet av "made-up" konkurranse mellom USA og Kina der trusselen mangler helt.

Kanskje vi slipper flere kriger - KRIG ER ONDSKAP. Verden er i ventemodus - vi venter på en forandring. Før var det den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen. Nå er Kina hovedfiende, men de kriger ikke. Nye scenarier kan kokes opp etter behov. Tragiske kriger går sin gang, kanskje vi kan unngå flere. Krig skader hele samfunn, med uskyldige sivile i uungåelig fokus.

Pax Americana er et vidt begrep som er flere hundre år gammelt. USA har siden etableringen i 1776 stort sett hatt fred på eget område. De har deltatt i en uendelighet av kriger og krigslignende aktivitet i utlandet. Internt har de hatt indianerkrigene som er blitt en skamplett, og siden 1945 har de bygget seg opp til verdens dominerende militære og økonomiske makt. Et viktig punkt i byggingen av strategiske relasjoner til regjeringer rundt om i verden var da USA åpnet for relasjoner til Kina i 1972. NATO er i dag en spydspiss. USA er tungt involvert i Ukraina og Israel/Palestina.

Verden i dag er i «uorden»

Nesten alle store land spør seg nå om sin grunnleggende orientering: Hvilken rolle skal de ha nå? De fleste er i ferd med å endre seg eller tilpasse seg de mer toppede omstendighetene - en verden drevet av konkurranse mellom USA og Kina. Store land som India, Brasil, Russland, Indonesia, Pakistand, Nigeria har ikke et dominerende syn på hva de ønsker å oppnå i verden. Skal de modifisere handlingene til supermaktene eller strebe etter en viss grad av autonomi. Norge menger seg totalt med USA, med en politikk som framstår som ren underkastelse. Norge kan uten å ønske det selv bli kommandert ut i krig i andre land.

Store nasjoner har kjempet med disse valgene siden Suez-intervensjonen i 1956. Mens Storbritannia samarbeider med USA, valgte Frankrike en strategisk autonomi, men er nær knyttet til USA i geopolitiske saker. Det har ført til klosset oppførsel overfor Beijing. Fransk strategisk autonomi er løs, og styrker ikke nasjonen.

Europeere ønsker å være mer enn bare USAs tilhengere, for kulturelle faktorer spiller inn og Europa er folketallsmessig større enn USA.

Den amerikanske måten er rettferdighet i egne øyne, Kina vil ha sikkerhet

USA mener deres synspunkter bør være dominerende. De er et uttrykk for sterke moralske følelser kombinert med økonomisk og militær stor kraft. Amerikanske påstander om iboende uselviskhet vinner ikke gehør hos andre land, og Xi Jinping vil absolutt ikke godta det. Xi er sterkere globalt enn noen tidligere kinesisk leder. Han har presset de to siste amerikanske presidentene når de krever innrømmelser fra Kina som de vil fortelle om til hele verden.

Innføre dialogprinsipper mellom USA og Kina

Kanskje man skal presentere saker i forhold til Kina som en gjensidig bekymring der avtaler inngås fordi begge parter tror det er best for dem selv. Nå er politikken å erklære Kina som en motstander, og så kreve innrømmelser. Kina er en farlig potensiell motstander med økonomisk og militær makt og det kan bli konflikt. Både USA og Kina har et globalt historisk syn, men svært forskjellig kultur. Her må man la tiden spille en rolle, og la alle konflikter ta tid.

Verdenskrigene burde ha lært oss at prisen for en gevinst i storkrig er ute av proporsjon med mulige mål

Med dagens våpen og med tillegg av cyber- og biologi-teknologi vil en stor krig i den andres territorium ødelegge samfunnet. Den eneste mulige framgangsmåte er dialog. Den viktigste samtalen nå er mellom de to lederne, at de er enige om at de har de farligste totalkapasitetene i verden og at de vil føre sin politikk på en slik måte at den militære konflikten reduseres. Kampen må flyttes bort fra det militære. Problemet er at våpenkappløpet vil fortsette. Eksempelvis bør man søke å løse problemene i Sør-Kinahavet innenfor "havets frihet"- regelen. Hvis det ikke går, vil det bli konfrontasjoner.

Taiwan et uløselig problem som det ikke finnes noen løsning på, annet enn tid. Her må man opprettholde den nåværende statusen i en periode på mange år. Taiwan blir ikke behandlet som et eget land, og kanskje president Xi ville være åpen for slike diskusjoner

Kinas ambisjoner om å spre kinesisk kultur rundt i verden er ikke ønsket

Kina søker sikkerhet, ikke verdensherredømme, men de forventer å være den dominerende makten i Asia. India og Japan forventes å akseptere det hvis de kan bygge seg opp i mens. Kina må være synlig sterkt, og Japan, som svar, vil utvikle sin egen våpenbalanse.

Den frie verden avhenger ikke av amerikansk lederskap. USA har ingen storslått strategisk plan som andre land kan akseptere. Amerikanske politikere på begge sider klarer ikke samle seg om en stor global tanke, selv om mange organer og organisasjoner i USA har slike ønsker. Men det vi har sett hittil er ubalansert, og preges av moralske prinsipper, som USA deretter anvender på alle land i verden med lik tyngde.

Ukraina-krigen har hindret et russisk angrep på allierte nasjoner i Europa

Russland har hatt stor innflytelse på Øst-Europa i hundrevis av år. De er fanget i sin egen vakling mellom beundring og mindreverdighet eller av fare fra Europa. Denne ambivalensen lå bak krigen i Ukraina. Ønsket om å ta Ukraina inn i NATO førte til krigen. Årsaken til at det ble krig, må ligge i et mindreverdighetskompleks, og er en russisk særegenhet.

Etablere USA Kina dialog med resultater som kan vise vei

USAs egne institusjoner har med angrepet på Capitol Hill fått en knekk. Amerikansk og demokratisk overlevelse er satt i spill. Evnen til å gjennomføre politiske prosjekter har gått kraftig ned. Det er USAs overordnede problem nå. Denne politiske svakheten har ført til en uopprettelig nedgang i troen på USA og dets egne historiske ambisjoner og institusjoner. Det er ikke noe element av stolthet og retning og hensikt igjen, bare gamle drømmer som oppsto for snart 300 år siden. Å samle seg i en felles nasjonal interesse og grunnlag er første oppgave, og samfunnet i USA må nå samle seg om grunnlaget for sin eksistens.

Xi og Biden hadde nylig møte i USA. Fint møte, det kom ikke-noe ut av det. Det er ventetid nå.

Photo by Pixabay