Amerikanske innbyggeres velferd og frihet trues direkte av en bitteliten gruppe med enorm samlet politisk og økonomisk makt

I hele sin historie har folket og presidentene i USA fryktet at demokratiet skulle dø, og en maktkonsentrasjon av mennesker overta styringen av landet. En slik maktkonsentrasjon kalles et oligarki. Det er allerede etablert i form i USA, og vil framover gradvis finne sitt innhold. President Biden har takket for seg med en bekymringsmelding i saken. Trump har tatt 13 dollar-milliardærer inn i sin stab, og sier han selv er dollar-milliardær, men det er ikke offisielt bekreftet.

Grunnlaget for å snakke om et oligarki som truer det amerikanske demokratiet oppstår fra konsentrasjonen av rikdom og makt i hendene på en liten elite. Denne bekymringen har dype historiske røtter og reflekterer bekymringer for ubalansen i innflytelse i et system som er ment å være representativt for alle borgere. Her er en oppsummering:

Veksten av et oligarki i USA

1. Historiske røtter Frykten for konsentrert rikdom og makt har vært til stede siden grunnleggelsen av USA. The Founding Fathers, spesielt Thomas Jefferson og James Madison, uttrykte bekymring for innflytelsen fra finansielle eliter. Jefferson bekymret seg for et "aristokrati av pengebedrifter", og Madison advarte om at ulikhet i eiendomsbesittelse kan føre til at fraksjoner undergraver demokratiet.

The Gilded Age (slutten av 1800-tallet) markerte en periode med sterk inntektsulikhet og dominans av industrimagnater (f.eks. Rockefeller, Carnegie). Deres innflytelse over politikk førte til antitrustreformer under presidenter som Theodore Roosevelt, som forsøkte å dempe bedriftenes monopoler.

2. Moderne fremvekst I dag ser man et nytt oligarki i form av et ultra-velstående «teknologi-industrielt kompleks». Selskaper som Amazon, Google, Meta og Tesla ledes av en liten gruppe milliardærer med stor økonomisk og politisk innflytelse. Disse selskapene former den offentlige diskursen, dominerer fremvoksende teknologier (AI, sosiale medier, overvåking), og har økonomiske ressurser til å lobbye effektivt mot reguleringer som vil begrense deres makt.

Oligarkene er klare til å overta landet, for konsentrasjonen av rikdom har nådd enestående nivåer: den øverste 1% av amerikanerne eier nå mer rikdom enn hele middelklassen til sammen. Denne forskjellen truer demokratiske normer, ettersom politiske kampanjer blir stadig dyrere og avhengige av donasjoner fra de ultra-rike. De ultrarike styrer i praksis landet.

3. Farer for demokratiet

• Erosjon av likhet: Et oligarki undergraver det demokratiske prinsippet om lik representasjon ved å la en liten gruppe påvirke lover og politikk uforholdsmessig.
• Kontroll over informasjon: Teknologiske selskaper kontrollerer plattformer for kommunikasjon og informasjonsspredning, som potensielt manipulerer opinionen og kveler dissens.
• Svekkelse av institusjoner: Velstående eliter kan finansiere tenketanker, politiske kampanjer og lobbyvirksomhet som undergraver kontrollene over deres makt.

4. Presidentenes svar på tiltale Historisk sett har presidenter tatt skritt for å motvirke oligarkisk makt:

• Antitrusttiltak: Presidenter som Roosevelt og Wilson vedtok retningslinjer for å bryte opp monopoler og regulere bedriftenes praksis.
• Skattereformer: Franklin D. Roosevelts New Deal og påfølgende progressiv beskatning hadde som mål å omfordele rikdom og styrke middelklassen.
• Offentlig ansvarlighet: Moderne presidenter kan gå inn for åpenhet i kampanjefinansiering, strengere håndhevelse av antitrust og regulering av bransjer som truer demokratiet.

Alle partier er avhengige av det råtne systemet, og effektive tiltak er utfordrende eller umulige på grunn av tverrpolitisk avhengighet av bedrifters donasjoner, påvirkning fra lobbyister og rettslige avgjørelser som Citizens United v. FEC (2010), som kan øke bedriftenes politiske utgifter.

5. Det finnes en vei videre for likeverd Å takle farene ved oligarki krever:

• Kampanjefinansieringsreform for å redusere pengenes rolle i politikken.
• Sterk håndhevelse av antitrust for å dempe monopolistisk praksis. – Politikk for å adressere inntektsulikhet, som rettferdig skattlegging og investeringer i offentlige goder.
• Sikre et fritt og åpent internett for å motvirke bedriftens kontroll over informasjon.

Dette temaet har vært i gang i sykluser i amerikansk historie, og selv om det kan føles mer presserende nå på grunn av teknologiens enorme innflytelse og globalisert rikdom, er det ikke uoverkommelig. Handlingene til engasjerte borgere, robuste juridiske rammer og engasjerte ledere har dempet oligarkiske tendenser i fortiden og kan gjøre det igjen.

Jeg kommer tilbake med en runde om Norge, for her er oligarkiske tendenser helt tydelige, og globalistene er svært tydelig representert. Se også på påvirkningen fra LO og NHO, de rikes partigaver, deltakerlistene hos World Economic Forum, Bilderberg og andre, utstrakt bruk av lobbyister.

Photo by Tom Fisk