Maurice Strong: Mannen bak FNs klimapolitikk – og hvorfor hans arv fortsatt vekker debatt

Det spesielle med klimasaken er at den bare er vedtatt, uten å være gjenstand for offentlig eller vitenskapelig debatt. Debatten er kommet etter vedtakene, og har da ført til direkte krangel. Mannen som drev fram klimasaken var Maurice Strong, ansatt i FN som sikkerhetsvakt, spesialrådgiver, assisterende generalsekretær.

Klimasaken har i mange tiår vært en hjørnestein i internasjonal politikk, men den møter stadig motstand. Flere nye ministre i USA har uttalt at de vil skrote deler av klimapolitikken. Vitenskapen bak er omdiskutert, og overgang fra fossil til grønn teknologi går ofte raskere enn samfunnet er klar for. Samtidig er det en påfallende mangel på åpne konsekvensanalyser og kostnadsberegninger.

I denne sammenhengen er det avgjørende å kjenne til Maurice Strong – en kanadisk FN-tjenestemann som spilte en nøkkelrolle i å etablere klimasaken på det globale kartet. Han var ikke vitenskapsmann, men en visjonær organisator med stor innflytelse. Uten Strong ville ikke klimaproblematikken fått den plassen den har i dag.

Maurice Strong: Fra entreprenør til arkitekt for FNs miljøagenda

Maurice Strong begynte sin karriere som entreprenør, blant annet i olje- og infrastruktursektoren. I 1970-årene ble han trukket inn i FN-systemet, og klatret raskt til toppen – først som sikkerhetsvakt, senere som assisterende generalsekretær.

Han hadde nære forbindelser til blant annet David Rockefeller og Gro Harlem Brundtland, og ble kjent som en dyktig nettverksbygger. Selv sa han at han likte ideen om et globalt miljøproblem som krevde sentral styring – en rolle FN kunne fylle og samtidig øke FNs anseelse.

Hva var Strongs bidrag?

Maurice Strong var hjernen bak flere av FNs viktigste miljøinitiativer:

• Stockholm-konferansen i 1972: Den første store globale konferansen om miljøspørsmål.
• Opprettelsen av UNEP: FNs miljøprogram ble etablert samme år, med Strong som første leder.
• Rio-konferansen i 1992: Her ble begrepet “bærekraftig utvikling” for alvor satt på dagsorden.
• Støtte til IPCC: Han spilte en sentral rolle i å fremme etableringen av FNs klimapanel (IPCC) og ga politisk legitimitet til klimavitenskapen.

Han var dessuten spesialrådgiver for flere generalsekretærer i FN, inkludert Kofi Annan.

Bærekraft som politisk strategi

Strong mente at miljø, økonomi og sosiale forhold måtte sees i sammenheng. Sammen med Brundtland-kommisjonen bidro han til at begrepet "bærekraftig utvikling" ble en integrert del av global politikk. Ideen var å løfte miljøutfordringer fra å være nasjonale bekymringer til globale ansvarsområder.

Dette førte til økt samarbeid mellom nasjoner, men også til bekymringer om overnasjonal styring og globalisme. Enkelte kritikere hevder at Strongs arbeid ble brukt som verktøy for å fremme en verdensorden styrt fra toppen – en idé som blant annet knyttes til organisasjoner som Club of Rome og World Economic Forum.

En brobygger mellom vitenskap og politikk

Maurice Strong var ingen forsker, men han visste å bruke vitenskap som grunnlag for politiske tiltak. Han samarbeidet med klimaforskere som Dr. Bert Bolin, en av grunnleggerne av IPCC. Strong bidro til at vitenskapelige rapporter ble brukt aktivt i politikkutforming – og at miljø og klima ble ansett som globale utfordringer.

Samtidig har IPCCs arbeid senere blitt møtt med kritikk. Flere hevder at panelet har en politisk slagside og at det undertrykker vitenskapelig uenighet.

Et bredt nettverk av samarbeidspartnere

Strong arbeidet med en rekke internasjonale aktører:

• Gro Harlem Brundtland – Leder for Brundtland-kommisjonen og sentral i bærekraftbegrepet.
• Kofi Annan og Boutros Boutros-Ghali – FNs generalsekretærer som støttet Strongs arbeid.
• Ted Turner – Mediemogul og medgründer av FN-stiftelsen "United Nations Foundation".
• Miljøforkjempere som Rachel Carson og Al Gore, samt organisasjoner som WWF.

Han hadde en unik evne til å forene politikere, næringsliv, forskere og sivilsamfunn om felles mål.

Hva står igjen etter Maurice Strong?

Strong døde i 2015, men hans innflytelse lever videre. FNs miljøpolitikk, begrepet bærekraftig utvikling og dagens klimapolitikk bygger på grunnlaget han var med på å etablere.

Likevel reiser hans virke viktige spørsmål:

• Hvor kommer ideene om global styring egentlig fra?
• Hvem hadde interesse av å gjøre klima til et verdensomspennende politisk prosjekt?
• Og: Har klimadebatten blitt for snever og ideologisk?

Disse spørsmålene blir stadig viktigere etter hvert som klimaomstillingen griper dypere inn i økonomi og samfunnsliv – ofte uten bred offentlig debatt.

Oppsummert: Maurice Strong var ikke vitenskapsmann, men en strategisk tenker og nettverksbygger som forente vitenskap, politikk og internasjonalt samarbeid rundt et felles prosjekt: å løfte miljø og klima til toppen av verdenspolitikken. Hans arv er både betydningsfull – og kontroversiell. Historiens dom over Maurice Strong kan bli hard.

Bilde Maurice Strong FN web UNEP