Det viktigste prinsippet er at alle bestemmer alt selv

Gå hvor du vil, gjør hva du vil, ta hensyn til andre er gode prinsipper å leve etter. Verdens frie medier er fulle av antydninger om at vi blir styrt av en global elite, og at det norske systemet for makt er underlagt et slikt system. Ingen har klart å konkretisere dette, og slike meninger puttes i boksen konspirasjonsteorier. Men det er nødvendig å grave i dette temaet, for det er mange tendenser i retning maktbruk i stor skala i vår verden. Det samme skjer i alle land, og Norges myndigheter aksepterer alle eksterne innspill, og virker lammet. Eksempler er FNs mulige helsemonopol, agenda 2030, EUs ACER, et internasjonalt finanssystem som ikke er åpent og organisasjoner som World Economic Forum som vil ha en rolle på siden av alle folkestyrte systemer. Resultatet er at frihetsbegrepet er i fare, tvang som virkemiddel er inne i samfunnet. Det går ikke. Utviklingen må vendes om. Først må vi ha klarhet i hva som egentlig foregår.

Ideen om global styring av Jorda er ganske ny - bare religionene tenkte seg en global verden

En gang for ikke lenge siden - mindre enn hundre år - var det slik at ingen grenser fantes, kart var uten grensestriper på kryss og tvers, man bodde der man ville i verden og gjorde det man ville. Husk at alle landegrenser og alle lover er kunstige nye konstruksjoner som vi tvinges til å akseptere. Et godt system er slik at man har de samme rettigheter som alle andre i det området man er når man deltar i normal aktivitet.

Tvang er negativt - drømmen om det frie liv finnes hos alle

Kanskje mange lever bedre nå enn før mange steder. Men begynner vi å grave i detaljene er det ikke slik for vår frihet. Utgangspunktet i samfunnet er et godt menneske som gjør som han/hun vil og lar andre gjøre likeså. Politikk er dypt bredt samarbeid og det muliges kunst. I god politikk skal alle tilgodesees. Maktbruk skal dempes, for det gir sår hos de som utsettes for den.

Geografi, været, planter, dyr og mennesker er fast, men det er mye som kan være verdt å forandre i måten verden administreres på. Tvang er ingen bærekraftig metode for samfunnsutvikling. Opplysningsbasert dialog, balanse, hensyntaking er noen gode prinsipper i et samfunn.

Tvang som basis er vanlig nå - demokratiet tvinger mindretallet hele tiden

De menneskesamfunn vi kjenner styres av autoriteter, sekulære og religiøse, som tvinger innbyggerne i et område inn i sin oppfatning av verden. De setter landegrenser, beslutter lover, krever tjeneste som arbeider, soldat, bonde, tjener og betaling av skatter eller at man skal tro på bestemte dogmer eller ideer. Alt er basert på tvang via såkalte lover, okkupasjon av land, tyveri av fellesressurser og sterke systemer for kontroll. Bak alt finnes politi- og militær-ressurser for tvang.

Ideer for refleksjon: Det kan bli svært bra om vi fjerner regler og frivillighet er hovedregel

Informasjon flyter lettere mellom oss nå, og det burde være lettere å se hva som egentlig foregår. En rik utvikling for frihet er mulig, og her er noen punkter å tenke på.

• Å bøye seg for andres vilje er ikke rett, for alle er født like og har lik rett på jorden.
• Alle kan bosette seg der de vil og gjøre hva de vil så lenge de ikke skader noen.
• Å "jobbe" 8-10 timer hver dag i 40 år er unødvendig, og drepende kjedelig. Begrepet "jobb" gir grunnlag for tvang og slaveri. Alle mennesker er generalister, har store og brede evner og kan mye. Hovedaktivitet skal være å skaffe nok til egne behov, gjøre mye selv og gå lite på "jobben" eller ikke ha "jobb".
• Alle får gjøre som de vil, selv sette grensene sine uten å delta i alle felles saker som militærtjeneste, skattebetaling, abortteorier, religion, skolevesen osv.
• Militærvesenet skal bort for det er en total sløsing, og politi holdes på et minimum. Innbyggerne tar selv ansvar for hverandre og hva de gjør seg i mellom, basert på et enkelt prinsipp om ikke å skade hverandre. All våpenproduksjon legges ned unntatt våpen for jakt.
• Overstyring av mindretallet ved det vi nå kaller demokratisk politikk skal bort og fulle konsensusprinsipper blir normen. Folk gjør som de vil, og politikk er ingen ønsket aktivitet eller heltidsaktivitet for noen. Det er en skam at styringen skal være så hard som den er
• Samfunnet skapes av frie mennesker i samarbeid, og alle kan komme med ideer og forslag til tiltak, delta i diskusjoner og være med å bestemme.
• Alle er selvstendige, de kjennes av de som de vil ha med å gjøre, og er uten identitet og registrering forøvrig. Ingen er lagt inn i noe register og utsatt for overvåking.
• Sentral myndighet finnes ikke, alt ordnes i praktisk samarbeid mellom de som har interesse i sakene. Byråkratiet avvikles i sin nåværende altomfattende form.
• Dersom det trengs en representativ forsamling trekkes de som skal være med ut ved loddtrekning blant hele befolkningen, og alle er med på åremål slik at alle deltar.
• Alle familier tar seg av sine egne barn, inklusive opplæring for livet i verden.
• Industrisamfunnet og industrielt jordbruk med sin spesialisering og storskala produksjon dempes kraftig. Storskala virksomhet er ikke nødvendig for å dekke lokale behov. Dette gjør lokal aktivitet mulig og sikrer velstanden.
• Det sørges for bolig og arbeid til alle via familie og forbindelser forøvrig.
• Penger finnes bare for å bytte varer og tjenester og ingen har monopol på å lage dem. Renter og spekulative gevinster finnes ikke.
• Man deltar i det man vil, skatt betales for de formål man ønsker å være med på. Alle deltar i felles arbeid av alle slag der det trengs og man ser nytte i det.
• Arbeid og fritid er det samme, det skilles ikke mellom tider for det ene eller andre, man lever sitt liv og sover eller er våken, og er man våken kan man delta i aktivitet.
• Økologiske natur prinsipper er gjennomført for all aktivitet.
• Helsearbeid er først av alt forebyggende, alle lærer riktig metode for å ta vare på seg selv.
• Perverse forretningsmodeller der virksomheter kan tjene penger på sykdom, krig, andres uvitenhet etc. finnes ikke.
• Vitenskap er fri søkende kunnskap og orientert mot felles nytte og å finne ut av den verden vi lever av.
• Vekst som økonomisk ideologi er borte.
• Rett er enkelt at du ikke skal skade noen, tvister avgjøres ved forhandling med enighetskrav. Domstoler finnes ikke.
• Kunst, sport, vitenskap og kultur er ikke bare for profesjonelle, deltakelse er vanlig og mulig for alle. Bred aktivitet er ønsket for alle så lenge de lever, alle er åpne og støtter dette.
• Reise til andre områder, kulturutveksling, læring av fremmede språk er helt vanlig.

Dette er ingen drøm eller utopi - det er veien til katarsis - renselse

Ikke noe av dette er sjokkerende og umulig å snakke om. Land som Costa Rica har lagt ned sitt militærvesen, mange steder er økologisk praksis utbredt, store grupper er bevisste på sin helse, flere land bruker folkeavstemminger og konsensusgrupper, skattesystemet er rettferdig. Alt dette kan settes på dagsorden her.

Utfordringen, mine venner, den ligger der. Jeg sår tankene hos dere, jobber selv videre med dem, og håper dere gjør det samme. Et liv i full selvbestemmelse gir frihet for alle.

Photo by Pixabay