DRØMMEN om IS ISIS ISIL: Islamsk stat en levende tanke
Arbeidet for å skape en islamsk stat - Islamic State - pågår
En islamsk stat er mange ting. Opprettelsen av en islamsk stat, som det som ble forsøkt av den såkalte Islamic State (IS) eller ISIL (Islamic State of Iraq and the Levant), er et komplekst emne med flere dimensjoner. Målene og hensiktene bak opprettelsen av en slik stat kan variere avhengig av hvem du spør og hvilken ideologi de følger.
Her er noen vanlige motiver og målsettinger:
Religiøs fundamentalisme: For mange tilhengere av IS, er/var målet å etablere en islamsk stat basert på deres strenge tolkning av islamsk lov (sharia). De ønsket å gjenopprette det de oppfattet som en rettferdig og ren form for islam, fri fra det de så på som vestlig innflytelse eller avvik fra deres tolkning av religionen.
Politisk makt: Opprettelsen av en islamsk stat kunne gi mulighet for politisk makt og kontroll over territorier og ressurser. IS søkte å etablere seg som en stat med autoritet over et område og utføre styring i henhold til deres ideologi.
Kamp mot undertrykkelse: Noen tilhengere av IS så på opprettelsen av en islamsk stat som et middel til å kjempe mot det de oppfattet som undertrykkelse av muslimer, både av vestlige makter og av regjeringer i muslimske land som de mente var korrupte eller ikke-islamske.
Globale ambisjoner: IS hadde også ambisjoner om å spre sin ideologi og sin stat globalt. De ønsket å mobilisere muslimer over hele verden for å støtte deres sak og delta i deres kamp.
ISLAM: noen muslimer er aktivister, ikke alle
Det er viktig å merke seg at ikke alle muslimer eller islamske lærde støtter ideen om å opprette en islamsk stat på måten IS forsøkte å gjøre det. Mange mener at IS' tolkning av islam er voldelig, ekstremistisk og ikke representativ for den sanne læren i religionen. Så selv om ideen om en islamsk stat har historiske røtter, er IS sin tilnærming til denne ideen ofte betraktet som avvikende og ekstrem.
Personer som har fremstått som ledende, land som bærer disse tankene
Det har vært flere personer som har fremstått som ledende figurer innenfor den ekstremistiske bevegelsen som streber etter å etablere en islamsk stat. Blant de mest kjente figurene var Abu Bakr al-Baghdadi, som var den selvutnevnte lederen av Islamic State of Iraq and the Levant (ISIL), også kjent som ISIS (Islamic State of Iraq and Syria). Han var den øverste lederen for ISIL fra 2010 til han ble drept i 2019.
Andre betydningsfulle ledere innenfor ISIL inkluderer personer som Abu Musab al-Zarqawi, som grunnla det som senere ble ISIL, og Abu Omar al-Baghdadi, en tidlig leder av ISIL før Abu Bakr al-Baghdadi.
Irak Syria Iran - flere?
Når det gjelder land som bærer tankene om å etablere en islamsk stat, har ISIL og lignende ekstremistiske grupper tiltrukket seg støtte og tilhengere fra ulike deler av verden. Mens ISIL primært opererte i Irak og Syria, har de hatt tilhengere og sympatisører over hele regionen og til og med globalt. I tillegg til ISIL har andre grupper og individer i forskjellige land også uttrykt lignende ideer om å etablere en islamsk stat, selv om det kan være store forskjeller i deres tilnærminger og taktikker.
Globalisert Islam som ide er svak ikke godt organisert
Tanken om en globalisert versjon av islam har vært til stede i ulike former og tolkninger gjennom historien, spesielt i lys av islam som en verdensomspennende religion. Imidlertid er oppfatningen av hva "globalisert islam" betyr og hvordan den bør realiseres, svært mangfoldig og kontroversiell.
Perspektiver på tanken om globalisert islam
Global islamsk stat et kalifat der islam er utgangspunktet for religion politiGlobal islamsk stat et kalifat der islam er utgangspunktet for religion politikk Islamsk enhet: Noen tolker globalisert islam som et ønske om enhet blant verdens muslimer, uavhengig av etnisitet, kultur og nasjonalitet. Dette innebærer et felles islamsk samfunn som er forent av troen på en enkelt Gud og profet (Muhammed).
Islamisering av samfunn: For noen grupper og individer kan globalisert islam bety spredning av islamske prinsipper og verdier på en global skala, med sikte på å påvirke ikke-muslimske samfunn til å omfavne islamske praksiser og normer.
Politisk islamisme: Noen islamistiske grupper og bevegelser streber etter etablering av en global islamsk stat eller kalifat, hvor islamske lover (sharia) blir fullstendig implementert og alle muslimske samfunn er forent under en felles politisk enhet.
Dawah og misjonering: Tanken om globalisert islam kan også omfatte fredelig misjonering (dawah) og formidling av islamske prinsipper og læresetninger til mennesker over hele verden, med sikte på å oppnå en økt forståelse og aksept av islam.
Mye diskusjon, mange meninger
Det er viktig å merke seg at ulike grupper og individer innenfor islamsk tro og praksis kan ha forskjellige oppfatninger og tilnærminger til ideen om globalisert islam. Noen ser det som en positiv kraft for enhet og solidaritet blant muslimer og forståelse mellom ulike kulturer og samfunn, mens andre kan se det som et middel for politisk dominans eller kulturell ensretting.
Det er også personer i islam som som vil skille åndelig islam fra det politiske
Det har vært og er fremdeles personer innenfor islamsk tenkning som skiller det åndelige aspektet av islam fra det politiske. Denne distinksjonen mellom det religiøse og det politiske har vært gjenstand for debatt og tolkning blant muslimske tenkere gjennom historien.
Her er noen viktige perspektiver:
Sufier: Innenfor den sufiske tradisjonen har det vært en sterk vektlegging på det åndelige og indre aspekter av islam, som mystikk, åndelig opplysning og personlig utvikling. Mange sufier har vært opptatt av åndelig forvandling og opplevelse av Guds nærvær, og de har derfor ofte vært mindre fokusert på det politiske.
Moderne reformatorer: Noen muslimske tenkere og reformatorer, særlig i moderne tid, har argumentert for å skille det religiøse fra det politiske, med mål om å tilpasse islam til moderne samfunn. De hevder at religiøse lover og prinsipper bør tilpasses den moderne konteksten og at religion primært bør være en personlig tro og praksis, adskilt fra politiske strukturer.
Islamske intellektuelle: Noen islamske intellektuelle har fremmet ideen om at religion og stat bør være separate enheter, og at islam primært handler om tro og moral, mens politikk er et separat område som må håndteres uavhengig av religiøse dogmer. De argumenterer for at troende bør delta i det politiske liv, men at religion ikke bør diktere politiske beslutninger.
Separasjon av makt: Enkelte muslimske ledere og teologer har forsvart ideen om å skille religiøs autoritet fra politisk makt. Dette innebærer at religiøse lærde gir råd og veiledning til de politiske lederne, men at det politiske styret ikke nødvendigvis bør være basert på religiøse lover eller tolkninger.
TANKEN OM EN TOTAL ISLAMSK LIVSSTIL LEVER
Selv om det er stemmer innenfor islam som søker å skille det åndelige fra det politiske, er det også mange andre som mener at islam er en total livsstil som inkluderer både religiøse og politiske aspekter. De hevder at islamsk lære gir retningslinjer for både personlig moral og offentlig styre. De ulike tolkningene reflekterer den mangfoldige naturen til islamsk tenkning og praksis.