En felles kultur er grunnlaget for et sterkt Norge

En felles kultur er grunnlaget for et sterkt samfunn. Norge har alltid vært i utvikling, og gjennom historien har folk flyttet på seg. Migrasjon er en naturlig del av menneskehetens historie, og også i dag kommer nye grupper til landet vårt. Det må vi ta på alvor – både med åpenhet og med tydelige forventninger.

De som kommer hit og ønsker å bli, skal bli en del av det norske samfunnet. Det betyr å bruke våre institusjoner, lære språket og delta i fellesskapet. Det er naturlig at etterkommerne til innvandrere etter noen generasjoner identifiserer seg som norske. Vår kultur skal ikke splittes opp i separate retninger – målet er en felles, samlet kultur i utvikling.

Migrasjon setter identiteten til innvandreren under press. Norge byr fram klare krav til innvandrerens framtid i landet, og det er til beste for begge parter.

Innvandring skal skje i ordnede former

Individuell innvandring, styrt av personlige valg og ønske om å delta i samfunnet, er i tråd med våre tradisjoner. Problemet oppstår når innvandring skjer i for stort omfang på kort tid, eller når det oppstår grupperinger som ikke ønsker å tilpasse seg det norske samfunnet. Da blir integreringen krevende, og risikoen for parallellsamfunn øker.

For at et samfunn skal utvikle seg fredelig og i en positiv retning, må endringene være håndterbare. En stor grad av fellesskap og kulturell samforståelse gir trygghet og stabilitet.

Integrering må være målet

Historien viser at mennesker har flyttet på seg i tusenvis av år, og samfunn har tilpasset seg. Likevel er det som regel den opprinnelige kulturen og samfunnsformen som preger utviklingen mest på lang sikt. Nye impulser skal gjerne tas imot, men det må skje innenfor rammen av det samfunnet vi allerede har bygget.

Innvandrere må få mulighet til å ta del i både språk, arbeidsliv og utdanning. Ingen bør bli stående utenfor, verken sosialt eller økonomisk. Isolasjon skaper utenforskap og mistillit.

Religion og politikk må holdes atskilt

Norge er i økende grad et sekulært samfunn. Det innebærer at religion skal være en privat sak, og ikke styre politikk eller offentlige institusjoner. Dette gjelder alle religioner, også islam.

I noen tilfeller har vi sett at politisk-religiøse bevegelser prøver å påvirke samfunnsstrukturen. Slike utviklingstrekk er uønsket. For eksempel vil innføring av religiøse lover, kjønnsdiskriminerende praksis eller begrensning av ytringsfrihet stride mot norske verdier og lover.

Vi må føre en ansvarlig innvandringspolitikk

Når innvandringen er for stor, kan det oppstå store kulturelle og praktiske utfordringer. I dag nærmer innvandrerandelen i Norge seg 20 %, og vi ser at enkelte grupper danner egne miljøer med lite kontakt med det øvrige samfunnet. Dette er ikke en ønskelig utvikling.

Integrering krever tid – ofte flere generasjoner – og derfor må innvandringen være tilpasset samfunnets evne til å inkludere. En tydelig integreringspolitikk er nødvendig for å sikre fellesskap, tillit og stabilitet.

Enhet gir styrke – vi skal ikke ha splittelse

Målet må være at alle som bor i Norge, bidrar til og deltar i det norske samfunnet. Et sterkt samfunn bygges på samhold, ikke på parallelle virkeligheter. Frihet og mangfold skal ikke bety at vi mister felles verdier og retning.

Det er viktig å møte nye innbyggere med respekt, men også med forventninger. Det norske samfunnet har utviklet seg gjennom samarbeid og felles innsats – og slik må det også fortsette.

Noen konstruktive ideer om forventninger som både viser respekt og setter retning

For at innvandrere skal kunne bli en del av det norske samfunnet, er det viktig å møte dem med tydelige og positive forventninger. Det starter med språket. Å lære norsk er avgjørende for å kunne delta i arbeidslivet, forstå samfunnet og bygge relasjoner med andre. Språket er nøkkelen til fellesskapet.

Videre forventer vi at alle som ønsker å bo i Norge, deltar i arbeid eller utdanning. Det handler om å stå på egne bein, bidra til fellesskapet og skape en meningsfull hverdag. Samtidig er det viktig å bruke og ha tillit til de institusjonene vi har bygget opp – som skolen, helsetjenesten, NAV og rettssystemet. Dette er grunnpilarer i vårt samfunn, og de gjelder for alle.

Innvandrere som blir en del av lokalsamfunnene, enten gjennom barnas skolegang, deltakelse i idrett og frivillighet, eller bare ved å være en god nabo, styrker både sin egen tilhørighet og samfunnet som helhet. Åpenhet for norske skikker og sosiale koder, som dugnadsånd, likestilling mellom kvinner og menn, og respekt for andres privatliv, gjør integreringen enklere og fellesskapet sterkere.

Vi forventer også at innvandrere respekterer norske lover, verdier og rettigheter, inkludert ytringsfrihet og religionsfrihet. Samtidig skal de få beholde sin frihet og individualitet – så lenge det ikke går på bekostning av andres rettigheter eller samfunnets grunnleggende prinsipper.

Kort sagt: Innvandrere skal få muligheter og støtte – men det er også rimelig å forvente at de gjør sitt for å bli en del av det norske fellesskapet. Når dette skjer, kan vi sammen utvikle et samfunn preget av tillit, deltakelse og felles ansvar.