Staten gjør hva de vil med pengene dine
Pengene vi bruker er statspenger, og de taper gradvis sin verdi
Penger er ikke et enkelt byttemiddel, for det er fullt ut styrt av vår stat via politikk, og det skaper problemer av mange slag. Det er betimelig å spørre hvem er staten egentlig og hvem setter målet for en pengepolitikk som fører til fattigdom? Kronas verdi synker stadig i det som kalles inflasjon. Denne reduksjonen er bevisst politikk, for det er mange tiltak som enkelt kan settes inn for å stoppe inflasjon.
Pengeverdier svekkes stadig, en busstur som før kostet 25 øre koster nå 25 kroner, årslønninger som var kr. 10.000 er nå kr. 1 million. Lever du lenge som pensjonist og lever bare av pensjonen din, ender du opp som fattig. Banksparing er kun for kortsiktig sparing, og man må velge sine aktiva med omhu for å unngå verdifall og få del i verdiutvikling. Gull er spesielt, gullet stiger stadig med fallende valutaer og har fått en glorie rundt seg, nye toppverdier noteres stadig - selvfølgelig.
Økonomi er kalt "the dismal science"
Det blir bare verre, for økonomene i verden har greidd å rote det til grundig, og det finnes ikke noe felles faglig grunnlag. Men det foregår en utvikling som er verdt å følge med på gjennom moderne pengeteori Modern Monetary Theory MMT, der flere nå er engasjert i muligheten for forbedringer av pengesystemet og folks økonomi.
En gammel bok er også dukket opp igjen, og det kan være bryet verdt å se hva den sier.
Statsteorien om penger gjelder nå
"The State Theory of Money" av Georg Friedrich Knapp, utgitt i 1905 (opprinnelig på tysk som "Staatliche Theorie des Geldes") Dette er en grunnleggende bok innen pengeøkonomi som introduserte konseptet kjent som chartalisme. Her er en konsis oversikt over bokens innhold og betydning:
Hovedinnhold i chartalismen:
Penger som en skapelse av staten:
- Knapp argumenterer for at penger ikke primært har verdi på grunn av materialet de er laget av (f.eks. gull eller sølv), men fordi staten definerer og aksepterer dem som et gyldig betalingsmiddel.
- Penger er et juridisk konsept snarere enn et økonomisk fenomen.
Chartalismens kjerneprinsipp:
- Staten fastsetter pengens verdi ved å akseptere den som betaling for skatter og andre avgifter. Dette gir penger sin legitimitet og verdi.
- Pengers funksjon som betalingsmiddel for skatter er det som opprettholder deres etterspørsel og bruk i økonomien.
Adskillelse fra metallisme:
- Knapp kritiserer den tradisjonelle "metallismen," som hevder at penger får sin verdi fra innholdet av edle metaller.
- Han argumenterer for at pengenes verdi er uavhengig av deres fysiske form, så lenge staten aksepterer dem.
Definisjon av penger:
- Knapp beskriver penger som "en skapning av loven" ("a creature of law"). Staten skaper penger gjennom sine juridiske rammer og regler.
Betydning:
Utvikling av moderne pengeøkonomi:
- Knapps teori var banebrytende for forståelsen av penger som en sosial og juridisk konstruksjon, ikke bare et økonomisk byttemiddel.
- Denne ideen la grunnlaget for moderne teorier om fiat-penger, hvor pengers verdi ikke er knyttet til en underliggende vare (som gull), men til statens autoritet.
Inspirasjon til nyere økonomiske teorier:
- Chartalismen har inspirert flere moderne økonomiske retninger, inkludert Modern Monetary Theory (MMT), som bygger videre på ideen om statens rolle i pengehusholdningen.
- Teorien bidro til å endre fokus i økonomisk tenkning fra metallbaserte penger til statens aktive rolle i pengeskaping.
Historisk innflytelse:
- Boken fikk stor oppmerksomhet på begynnelsen av 1900-tallet, særlig i Tyskland, og påvirket utformingen av pengepolitikken i flere land.
- Selv om chartalismen ble delvis overskygget av keynesiansk og monetaristisk økonomi i det 20. århundre, har den fått en renessanse i nyere tid gjennom MMT.
Oppsummert: "The State Theory of Money" er en avhandling om statens rolle i å definere og legitimere penger, som har hatt varig innflytelse på økonomisk teori og debatter om moderne pengehusholdning. Den utfordret tidligere doktriner og åpnet opp for en ny forståelse av penger som en sosial institusjon.
Fungerer demokratiet, og hvem bestemmer at vi skal ha det slik?
Det mangler en dimensjon i dette bilde: Hva er staten og hvem er det som reelt styrer staten? Demokratiet vårt er en illusjon når dette kan foregå rett foran øynene våre, og berøre oss kraftig i våre daglige liv. Uten debatt og opplysning plukkes pengeverdiene i filler rett foran oss. Dette er en klar melding om at statsteorien om penger må fornyes. Hvem er staten og hvem setter målet for pengepolitikken?
LINK