Et land med fullstendig frie markeder vil ende i ulykke

Et samfunn må ha stor felles klarhet i sine grunnprinsipper.

Det finnes et naturlig økonomisk system der alle kan drive sin produksjonsbedrift lokalt, selge produkter lokalt eller delta i de mange fellesfunksjoner og byråkratier som finnes. Alle skal ha nok til et godt livsopphold, og prisene skal være akseptable for alt man trenger.

Det er et slikt system som ble beskrevet av de første økonomene, eksempelvis Smith, Ricardo og østerrikerne. Ikke glem fordelene med frihet, muligheten til å kunne gjøre det man vil, og å ha en akseptabel privat økonomi.

Dette såkalte kapitalistiske systemet kan fungere godt, men det har vokst, og holder nå på å anta en ekstrem form. Alt land er overtatt av eiere, monopolbedrifter dannes, markedskreftene fungerer uhemmet. Liten spiser liten og blir stor, stor fortsetter å spise liten.

Gradvis er alt endret dertil at vi har fått store kapital- og ressurs-eiere med stadig økende makt. De har også plassert seg i de politiske miljøer. Prosessene skyter fart.

Denne utviklingen må vendes, for situasjonen ved tidens ende er uakseptabel, uten frihet, uten valgmuligheter, uten muligheter til selvstendighet. Dette er en klar mulighet for dystopi.

I et samfunn skal alle dele, alle skal ha det bra nok, det skal vøre uten virkning at noen er rike. Det har ingen fornuftig hensikt at noen er ekstremt rike.

Prinsippet i et samfunn må være like muligheter for alle, og når noe når en grense og blir for stort må det deles. Vi er nå der at vi må søke nye løsninger.

Et kommunistisk/marxistisk system er det siste vi trenger, for det er ufritt og funksjonsudyktig.

Samtidig er det klart at det vi alle skal ha kan helt eller delvis monopoliseres med offentlig regulering - slik som mange kommunale tjenester, veier, vann, strøm og flere.

Der det er begrenset tilgang på ressursen må fellesskapet regulere. Der vi kan skaffe store ressurser, øke ressurs-tilgangen ubegrenset, og samtidig ha mange aktører, der vil et fritt marked kunne fungere lenge.

De sterkestes rett kan ikke gjelde for alt. Rimelighet, moral, tilstrekkelighet, balanse, deling er fundamentale faktorer.

Når de store får spise de små hele tiden blir endetidshistorien trist. Da får vi monopoler, låste markeder, liten innovasjon og til slutt monopoler med høye priser. Det reduseres også andre folks mulighet til å starte og drive virksomhet. Samfunnet stopper da opp.

Eksempel er landarealer i byer. Når de er tatt, vil verdiene stige bestemt av markedet til uendelighet. Da må vanlige folk flytte boplassen sin ut av byene. Slik er det i Norge nå. . Vann er et annet eksempel. Hvem skal eie vannet og prise vannet et sted med mangel på vann? Kan det skaffes mer vann? Det er en aktuell problemstilling mange steder.

Så la oss se på utviklingen vi har. La oss se hvilken vei dette går, og la oss tenke ut hva slags fremtid vi skal ha her. La oss ha et stort nasjonalprodukt, offentlig velferd, fred med alle, god levestandard for alle og grunnleggende brede friheter i samfunnet vårt.