Artikler > Økonomi

Få mer og bedre bolig ved å dele bolig boligområde med andre

Av Einar Eldøy 5.10.2022

Bofellesskap Gaining by Sharing GbS vinner ved å dele

Å bo alene i en svær bolig er ikke bare bra for alle. Det kan ha sine fordeler å dele med andre, i en nytt område, ny bydel eller i boliger utviklet sammen. I begynnelsen litt fremmede folk, etterhvert gode naboer. Et åpent sinn kan føre en vidt, og til nye gode forhold.

GbS: Nye gode begreper dukker opp, og Gaining by Sharing GbS er en modell for bofellesskap som presenteres som noe for de som ønsker å bo mer naturlig eller økologisk. Konkret utvikling av et prosjekt gjøres i samarbeid mellom beboere og utbyggere. Mange utviklere over hele landet jobber med disse ideene nå, blant annet OBOS, BOB, Kruse Smith.

Det nye nå er at man utvikler store boligprosjekter, ja til og med hele bydeler der man deler og vinner. Det er imidlertid ikke helt nytt, eksempelvis startet man i 1987 Friis Gate 6 i Oslo der 27 beboere hadde til sammen 10 fellesrom med blant annet felles verksted, kjøkken, utlånshybler og lekerom. Men inkludering av område dimensjonen manglet den gang..

Utvidet fellesskap er ønsket for store byer har svakheter

Naturlighet i følge GbS-modellen omfatter ikke bare fysiske løsninger som arkitektur og infrastruktur, men søker også å fremme livskvalitet og sosiale relasjoner blant beboerne. Målet er å skape sosiale, miljømessige, økonomiske og arkitektoniske fordeler gjennom fellesskap og deling. Området eller bydelen man bor i trekkes også inn i begrepet GbS.

De blir enige om hvordan de vil ha det

Det hele starter med en gruppe mennesker som gjerne vil bo sammen. Det er bra hvis mange kategorier mennesker er med: unge, gamle, ektepar, enslige, diverse bakgrunn, kompetanse og mer. Etableringen av et GbS-bofellesskap starter med at beboerne møtes til workshop for å klare ut alle detaljene i prosjektet sitt. Gjennom brukermedvirkning fra starten utvikler beboerne de løsningene de vil ha. Beboerne blir kjent, gruppen blir formet og alle får et eierskap til bofellesskapet helt fra starten.

Store forandringer nå - de store utbyggerne er for dyre

Samfunnet endrer seg - uten at tilbudet på det private boligmarkedet i stor nok grad følger med. Det blir flere aleneforeldre, eldre som lever lenger og stadig flere mennesker som bor alene. GbS-modellen legger til rette for et mangfold av mennesker og livssituasjoner. Lav pris for å delta, fleksible løsninger og flere leilighetstyper gjør dette mangfoldet mulig.

Sosial gevinst er mulig

Det finnes mange grunner til at mennesker velger kollektive boformer, og de sosiale fordelene veier tyngst. Når gruppen består av en god blanding av alder, bakgrunn og personligheter vil det å dele hverdagen kunne oppleves som en gevinst.

Hvor langt man vil gå på den sosiale siden vil avklares underveis, men mulighetene for utveksling er store. Behovet for noen å være sammen med fylles, man kan få støtte under fravær, hjelp i mange typer saker er mulig, uten at man fratas muligheten for å være alene eller privat når man vil.

Mangfoldet kan styrke fellesskapet og kan føre til positive energier og initiativ som stabile kollektive boformer er avhengig av. Deltakerne får faglig hjelp til å definere egne behov i sammenheng med en delemodell, og slik kan veien inn i en GbS-boform bli en investering i både egen- og fellesskapsutvikling.

Man lager en spesialtilpasset design

Hovedtanken er å utforske muligheter i gjensidig utveksling mellom mennesker, omgivelser og materielle ressurser. Arkitekturen i et GbS-bygg er spesialdesignet for deltakerne, og inspirerer til deling. Fleksible løsninger og spesielle konstruksjoner gir plass til endringer. Riktig balanse mellom felles og privat skaper et godt bomiljø. Alt er ikke ferdig når man flytter inn, det finnes mange muligheter til videre utvikling.

KraftWerk i Zurich

Her er flere hus med et differensert boligtilbud. KW2 består av 26 enheter med forskjellige størrelser og konsept, kontor- og atelierrom, en stor fellesareal i 1. etasje med et wellness- og treningsrom på taket.

Utover en ressursbesparende og energi-effektiv byggemåte danner KraftWerk2 grunnlag for en naturlig livsstil med minimalisering av individuelt areal til fordel for fellesareal og gode tilbud for miljøvennlig mobilitet.

Vindmøllebakken i Stavanger

Byggingen av Stavangers første naturlige bofellesskap Vindmøllebakken er i gang med 40 leiligheter i et bærekraftig bofellesskap. Her kan man dele mer tid og ressurser med andre og og leve mer naturlig.

De fleste av de 26 leilighetene i første byggetrinn er solgt til mennesker i ulike aldre og livssituasjoner. De kommende beboerne er allerede godt i gang med å utvikle det som skal være rammer, regler og muligheter i bofellesskapet.

Modellen bygger på et ønske om å skape en naturlig måte å bo på: Miljømessig, men også sosialt, økonomisk og arkitektonisk. Man skal sammen skape felles goder gjennom å dele ressurser som tid, arealer eller eiendeler. Alle leilighetene har omtrent 10-12 kvm fellesarealer inkludert i prisen. Det gir tilgang til takterrasser og takstue, gjestehybel, stort felleskjøkken, allrom, veksthus, bilpool, biljardrom, festlokale og stort amfi.

Vindmøllebakken ligger i Stavangers mest spennende område med små aktører, kulturtilbud, innovasjonsmiljøer og ulike typer boliger. Stedet er blitt stedet der ”alle” gjerne vil bo. Det er kort vei til Stavanger sentrum og til turområder.

Basis er egen leilighet

Alle som bor i et bofellesskap har selvsagt en privat leilighet med kjøkken, stue, bad og soverom, som de benytter som de vil, men i bofellesskapet er den private delen av boligen litt mindre enn vanlig. Til gjengjeld får man tilgang på fellesarealer som innendørs atrium, gjestehybel, felleskjøkken, takterrasse, veksthus, takhage og fellestjenester som for eksempel bildeling.

Det kan være at småbyenes mange fine sider nå er på vei inn i de stadig større byene vi bor i. Framtida kan gi mer deling, noe som høres helt fornuftig ut.

Linker

Vindmøllebakken i Stavanger

Arkitekt Dorte Mandrup

Lange Eng, Danmark

Photo by Pixabay