Det er sult i verden og Norge importerer det meste av sin mat

Tor Jacob Solberg leder av Norsk Bonde Småbrukarlag NBS sier: Vi vil produsere mat i et evighetsperspektiv.

Bærekraft er å ta utgangspunkt i arealressursene i Norge og bidra til helhetlig matsikkerhet i en urolig verden.

Vi må bygge felles forståelse av hva vi er med på - en vanlig bondegård er en småbedrift med kapitalkostnader også. Nye tider - nye løsninger - landets innbyggere må klare tankene sine om mat.

Lønnsomheten må opp, systemet har fått en knekk

NATIONEN: 64 prosent av bøndene sier de har ganske eller veldig dårlig lønnsomhet på gården - Landbruksbarometeret. Bare én av fire vil anbefale ungdommen å velge en framtid som matprodusenter. Matsituasjonen i Norge er på vei ut av kontroll.

Dette må vi løse: KJØP ALLTID NORSK MAT SI FRA OM HVA DU VIL HA

Så: Vi støtter ikke de som sulter i verden når vi importerer så mye mat som vi gjør. Norge løper fra sitt ansvar for matproduksjon i verden sett under ett. Norges store matimport er usolidarisk.

Verden har ofte, lenge og noen sier alltid et problem med matforsyning til alle. Et land som Norge burde selv klare å lage all sin egen mat. Landet ligger langt mot nord, vi har terreng- og klimamessige utfordringer. Med vilje, kløkt og kapital som vi har rikelig av kan Norge produsere sin egen mat. Det første er å etablere en vilje til å gjøre det, skape en holdning om at selvsagt skal vi lage vår egen mat.

Kanskje kan klimautviklingen redusere matproduksjonen i verden - det kan vi motvirke

Klima- og miljøorganisasjoner mener vi har grunn til å frykte matmangel i verden i årene som kommer. Derfor bør Norge produsere mer mat til sin egen befolkning. Noen land har problemer med tørke og følgende avlingsvikt. Det er det små sjanser for i Norge. Sen vår kan lage problemer, men mer bruk av teknologi, kompetanse og kapital til støtte for bøndene kan løse mange problemer.

Et annet pespektiv er beredskap

Skulle det skje en stor katastrofe eller langvarige krigshandlinger er det viktig at Norge er selvforsynt med mat. Norske ressurser er mange, og Norge som land kan med fordel ha som mål å være selvforsynt. Målet bør være en selvforsyningsgrad på 90% i en normalsituasjon og med beredskapslagre kunne nå 100% over lang tid, det vil si flere år.

Dagens selvforsyning på 40% er skammelig

Det har vært ønsker om et "krafttak" for norsk selvforsyning på mat med mål 50 prosent selvforsyning innen 2026. Det som er skummelt er ustabile forsyningslinjer når noe skjer. Ofte er dette mediedrevet, men effekten kan være stor. Sett ut fra beredskap er vi svært sårbare, og i tillegg handler det om å være solidarisk med andre land som har lavere kjøpekraft enn oss.

Norske kulturlandskap er bygget opp over hundrevis av år

Kulturlandskapet gror igjen over hele landet fordi beiting er kraftig redusert. Dette er et eksempel på at vi ved hjelp av forskning og kapitaltilskudd kan etablere sterkt utvidet drift over hele landet. Beiting som tilrettelegges godt gir god fórsikkerhet, og det bidrar til å redusere eller helt fjerne import av dyrefór.

Matsikkerhet er også under egen kontroll ved beiting og egenprodusert fór. Det at importert kraftfor spiller så stor rolle er negativt for selvforsyningen. Beiting styrker også artsmangfoldet og vi unngår intensivert landbruk ved riktig beitetrykk.

Politisk oppgave å gjøre det lønnsomt for norske bønder å ta kulturlandskapet i bruk igjen

Norge har et solidarisk ansvar overfor andre land. Når en del land har stor produksjon for mateksport til Norge tar vi dermed opp jord i andre land. Det finnes også situasjoner der eksportproduksjon går foran produksjon til egen befolkning. Her har vi et solidarisk ansvar om å produsere mest mulig mat på egne ressurser.

Det er to viktige områder vi må få til en økning i matproduksjonen: Vi må mangedoble den norske produksjonen av grønnsaker, og vi må basere kjøttproduksjon på utvidet bruk av norske beiteressurser. Arealene vi bruker til grønnsak- og kjøttproduksjon kan økes mange hundre prosent.

Poitisk og næringsindustriell vilje etableres

Vi kan styrke norsk selvforsyning ved ordninger med differensierte arealtilskudd til gårdene rettet konkret inn mot den enkelte gårds jord. Faktorer er blant annet størrelse på jordene og bratt terreng. Målet er at det vil gjøre det mer lønnsomt å produsere frukt og grønt der hvor det er mulig, og kjøtt i områdene hvor det faktisk bare kan produseres gras. Matbransjen må også ta sin del av et ansvar, og man unngår ikke et omfattende tollvern.

Matbransjen er stor og mektig, og må stille krav til sine leverandører spesielt innen børekraft og utnyttelse av landets ressurser. Eksotiske frukter som avokado og mango øker kraftig, og kostholdet endrer seg og blir frakoblet sesongene. Vi glemmer hvordan mat lages. for alt finnes til enhver tid. Et sesongbasert kosthold kan være et nyttig, men vanskelig konsept.

Mer bevissthet omkring mat og virkningen på samfunnet

Forbrukerne er vant med å få alt alltid. Å anvende begrepet bærekraft på mat i sesong kan vøre en god begynnelse. Det skaper fornyet interesse, forventninger og kan gi billigere mat. Frakoblingen fra sesongene i matveien som vi ser i matbutikkene, er med på å fjerne oss fra hvor maten faktisk kommer fra. Nordmenn bør venne seg til at vi ikke får alt året rundt i butikkene. Det betyr et sesongbasert kosthold. Da går maten fra produsentene til forbrukerne direkte uten kostbar behandling, lagring eller transport fra fjerne klimastrøk.

NIBIO mener vi må slutte å se på mat som en handelsvare som alle andre. Mat kommer fra naturen, og det må vi innrette oss etter. Mat er det viktigste av alt. Norge må bidra til bærekraftig matproduksjon og sesongbasert produksjon. Matproduksjonen skal være bærekraftig og på lag med naturen samt gi mat til alle som bor her.

Også i Afrika skal normen være selvforsyning

Selvforsyning skal gjelde i afrikanske land: Den norske utviklingspolitikken kan i beste fall kalles et paradoks: Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning - Noregs strategi for matsikkerheit i utviklingspolitikken

Photo by Karolina Wv