Lin er kult: Norsk lin i framgang interessen øker
Lin og mennesker hører sammen naturlig her hos oss: La oss bråke og skake sjøl
Flagg i lin av høy kvalitet finnes, og klær av lin for kvinner og menn er høyeste mote. En gang var linproduksjon vanlig her hos oss, og dyrking av linplanter var en del av gårdsdriften. I produksjon av lin for tekstiler må linen behandles for å få fram fibrene, og to prosesser er å bråke og skake. Lokale produkter var sterkt preget av lin: bunader, duker, håndklær, sengetøy og mer.
Lin kan brukes til alt mulig: Verdens første biokompositt bil laget med mye lin.
Lin kan brukes til mye, for det er en nyttig plante. Lag for eksempel hårgel, og her er oppskriften: Kok opp 3/4 kopp vann og 1 ss linfrø. Etter 10 - 15 minutter siler man linfrøene fra den geleaktige massen, og man har hårgel.
Bruk litt linfrø i mat, ca. en teskje om dagen, og du har et lett, lett regulerende middel for magen.
Fristende oppskrift på kjeks med linfrø.
I produksjon av lin for tekstiler må linet behandles for å få fram fibrene, og to prosesser er å bråke og skake.
Lin har hatt symbolsk virkning fra bibelsk tid for sin renhet og klarhet. Lin har en enestående kombinasjon av egenskaper: varighet, komfort og god farge absorpsjon. Jo mer den brukes jo finere blir den og får en flott patina. Den absorberer fukt, er fri for lo og er ikke-allergisk.
Lin må på banen igjen i Norge
"I gamle dager var linfrø salgsvare, og tauser og døtre kunne ha små kornåkre for seg selv som ga inntekt." Verden har forandret seg mye siden den gang, og industriell drift har overtatt alt. Tekstilindustrien i verden er dominert av fossilbaserte syntetiske stoffer samt bomull som i dag dyrkes meget uøkologisk. Blant plantefiberne dyrkes det omtrent 25 millioner tonn bomull og alle de andre plantefiberne som sisal, jute, hamp inklusive lin utgjør ikke mer enn maksimum 6 milloner tonn.
Det er vanskelig å finne tall for dyrking av lin i Norge, men det er grunn til å tro at det er mest ildsjeler som driver det i dag. Flere institusjoner som Universitetet i Oslo, Våle prestegård og Apelsvoll beredningsstasjon har personer med kompetanse og interesse for lin og en rekke enkeltpersoner er også i gang. I dag kjenner vi lin som en plante som gir oss mat og tekstilfiber. Lin har vært dyrket i Norge fra gamle tider, og det finnes konkrete funn av lin som er bortimot 2000 år gamle. Historien om lin Linum usitatissimum er gammel, og lin har vært brukt i minst 5000 år, ja noen drister seg til å mene så langt tilbake som 25000 år.
Lin tekstiler brukes til hva som helst og alt mulig
Lin er vanlig i mange land og kan brukes til mangt. Lin er vakkert og blankt - husker du den romantiske melodien La Fille aux Cheveux de Lin eller piken med linhåret av Debussy - det kan farges, det kan brukes til mat som frø eller olje, dyrefor som rester etter oljeproduksjon, tapeter, til tekstiler i mange kvaliteter, sengetøy, duker - damaskduker er ofte av lin -, håndklær eller som byggemateriale til armering, og kokt som linolje til maling. Den kan brukes som medisin eller for å regulere visse funksjoner i kroppen.
Lin i Norge kan komme tilbake og bli stor
Lin er i sannhet en mangfoldig plante, men i Norge har den vært i tilbakegang i lengre tid. Det hevdes at siden omtrent 1850 har norsk linproduksjon falt tilbake, kanskje på samme måte som hamp-planten som en gang var vanlig i Norge. Det er i gang initiativ i gang for å dyrke mer lin i Norge, og Norges Linforening er en viktig aktør i arbeidet med dette.
Vi siterer fra hjemmesiden: "Norges Linforening ble stiftet i 1990 og har medlemmer over hele landet. Blant disse er det mange forskjellige bakgrunner for medlemsskapet. Noen vil bare holde seg orientert om hva som skjer på linfronten, noen har lindyrking som hobby, noen vever og vil ha kunnskap om fiberen, noen holder på med forsøksvirksomhet, noen dyrker oljelin for produksjon av linolje og noen dyrker pyntelin for dekorasjoner og salg.
NLF skal arbeide for økt dyrking og bruk av lin i Norge. Dette skjer gjennom organisering av dyrkere og brukere, forsøks- og utviklingsarbeid og veiledning. NLF skal fungere som et bindeledd mellom personer og miljøer i Norge som arbeider med lin i en eller annen form."
Lin passer perfekt i Norge
Lin er en plante som kan dyrkes i de kjøligere strøk på kloden, og burde derfor være helt naturlig å dyrke her i Norge. Som et plantebasert fiber passer den godt inn i en økologisk sammenheng dersom vi får orden på bruk av fossilt traktorbrensel og kjemiske sprøytemidler. Den bruker mye næringstoffer fra jorda og må inngå i et rotasjonssystem. Det er god miljø - og næringspolitikk å få lin tilbake på norske jorder, vi har tradisjoner, det gir flere bein å stå på og det kan gi grunnlag for gode produkter.
Produksjon av lin er en tradisjonsrik virksomhet som går langt tilbake og linen må gjennom mange prosesser før ferdig produkt. Mange utrykk blir brukt, og linet ble rykket opp med rota, brugder ble lagt til kjerv og frøet tatt ut, linkjervene ble lagt i vanndam med rister i bunn, de ubrukelige delene av strået ble ødelagt, de lå i vannet og råtnet og luktet, linkjervene ble tørket, linfiber og stry ble banket ut i felles dugnad, man kunne bråke og skake, linet ble spunnet og hespet, så bløytet og kokt for å få det hvitt, til slutt vasket og bleiket i sola før veving og/eller sying.
Linolje kan spises og males med - bruk frø i maten
Olje fra lin presses eller ekstraheres, og kan spises eller brukes til industriprodukter av mange slag. Frøene er næringsrike, og olje og frø har vært brukt i urte sammenheng i tusener av år. Kjente virkninger er avføring, mykgjøring i tarmene og luftveiene, slimløsende, betennelsesdempende, sårhelende, bakteriehemmende, hostedempende, smertelindrende, nærende, beskyttende på hjertet og kretsløpet, kolesterolsenkende, forebyggende mot arteriosklerose og kreft. Linfrøolje kan brukes på tørr hud, sår, solbrenthet og til gurgle- og skyllevann ved sår hals og betennelser i munnhulen.
Den tekniske utvikling innen behandling av lin for nye bruksområder har gjort store framskritt.
Tiden er moden for norsk lin igjen.
Linker