Dropp den feilaktige klimasaken, sett fokus på bedring for verdens fattige

De siste omtrent 30 år har den vestlige verdens oppmerksomhet hatt fokus på klimakampen - vestlige lands selvlagede problem med at vi sies å produsere så mye klimagasser via vår industrielle produksjon og vårt forbruk at verden blir over-opphetet. Mantraet er at det er de vestlige lands luksusproduksjon som forårsaker dette. Vår politikk, ressurser og oppmerksomhet vendes derfor i ekstrem grad mot dette problemet, og vi glemmer de fattige i verden - og verdens fattigdom øker.

Men basis er feil - klimaproblemet eksisterer ikke

Vi må igjen vende tilbake til situasjonen før klimasaken kom på banen, vi må starte u-hjelp så verdens fattige kan komme løs. Der er vi nå.

Da er det også anledning til å se på hva hjelp til fattige bør være, og om det har noen hensikt. U-hjelp har vært gitt i form av penger til finansiering av modne tjenester i land som ikke har eller bare delvis har dette. ge tilfelle skaper vi med dette kaos i de områdene vi skal hjelpe, det blir ingen fremgang.

Giveren av hjelp må finne mottagerens ståsted

Situasjonen er ikke den samme i alle land og alle lokaliteter. Det første vi må gjøre er å finne mottagerens ståsted, å reelt finne ut hva mottageren trenger, hvor hun - han er. Det er ikke vi som skal legge premissene - det må mottageren gjøre. Som giver må vi ydmyke oss selv, og sette oss i mottagerens sted. Ydmykhet er et nøkkelord for giveren.

Å komme ut av fattigdom er å bli i stand til selv å skaffe eller produsere de ressurser man lokalt trenger. Glem eksport, olje, gull og sølv og annet. Oppgaven er å starte lokal produksjon av det man trenger - der folk er.

Det grunnleggende er hus og hjem, mat og drikke, klær og alle yrker som hører til dette.

Det er klart hvor vi bør starte

Alle barn må læres opp, og videregående opplæring må finnes i alle former. Helsetjenestene må være slik at levealderen stadig stiger og blir akseptabel. Sanitære forhold må utvikles, infrastruktur må bygges. Dette er basis for alle.

Mange steder lever folk i landsbyer, og urbanisering kommer senere. Industrialisering for lokale behov kan så komme, og senere industrialisering for eksport.

Ubalansert hjelp kan skade

Som alle vet er inntekter fra ekstreme lokale ressurser som olje, gull og annet et økonomisk problem som er vanskelig å håndtere.

Som det er lett å se er all u-hjelp detaljorientert mot værestedet, langsiktig og hensikten er å gjøre mottageren selvhjulpen, og orientert mot en samarbeidsøkonomi.

Alt dette er komplisert, kanskje så vanskelig at vi skal nøye oss med å invitere til Norge, la de hjelpetrengende se hva vi gjør og la dem få gratis utdannelse og opphold her i landet i en lærepriode. Det de lærer her kan de deretter ta med seg hjem og bruke der.

Målet er å få folk ut av fattigdom og greie seg selv

Å dele ut penger år etter år er meningsløst, og virker kanskje mot sin hensikt. Å stenge ned all bruk av olje og gass er helt feil overfor land som trenger hjelp - olje og gass og kull er energitette, finnes i mengder og må brukes for å få verdens folk ut av fattigdom.

Verden er rik, og menneskeheten må forstå sitt beste. Vi må begynne i rett ende - ert samfunn med tilstrekkelig energi kan greie seg godt.