"Jeg tror det kommer til å bli flere bønder"
Landbrukets vilkår må endres så det blir økonomisk og sosialt attraktivt å være bonde
Bondens problemer varer ved, for det trengs store avklaringer om jordbruket i landet vårt. Oppi det har Stortinget 8.4.2025 vedtatt ny ordning for bøndene i Norge. Det er ikke nok, for det tas ikke hensyn til investert kapital, verdiene, reservene, selskapsform og regnskapsmessig balanse. Det synes å være frykt for å ta opp og ordne realitetene i landbruket i Norge. Det er flere ting som henger sammen her, og alle må være med i samtalene.
Helhetlig syn må fram
Folk som driver business uten å få avkastning på kapitalen som er investert, som tjener for lite kan gå konken og står i en uggen situasjon. Inntektsmodellen for norske bønder er slik at de bare får beregnet timelønn og dekning for prisstigning. Det er selvsagt urimelig, og må rettes opp. Investert kapital og risiko er viktig, og må selvsagt telle med. Historien om at bøndene har gode nok betingelser er feil. Beregningsgrunnlaget må rettes opp i en full gjennomgang, og Norge må også ha en full gjennomgang av jordbrukets plass i vår økonomi. Kanskje diskusjonen må utvides med flere elemenenter.
Lønnsomhet på investert kapital er grunnlaget for en bedrift som en gård egentlig er
En vanlig bedrift ville for lengst vært konkurs om den skal drive de vilkår som landbruket i dag har. Bøndene har ikke gode nok betingelser! Rasjonaliseringspolitikk i landbruket har gjort dette enda mer ekstremt, med mange store kapitalintensive gårder/bedrifter. Men hvorfor skulle gårdene bli større, og hvem var det for?
Det er andre interessenter å ta hensyn til, og de styrer utviklingen
Det er etablerte prisstrukturer, innbyggernes villighet til å betale, de som står bak dagligvarekjedene, generelt rasjonalisering og politiske løfter om billig mat. Det er alt sammen farlige og vanskelige ord. Nordmenns forhold til mat er alt for prisstyrt, og lave matpriser truer landbruket, riktig vurdering av verdiskapingen og livet i distriktene. Maten som lages i distriktene skal være med å skape arbeidsplasser i Distrikts-Norge, og hele landet skal delta i denne produksjonen.
Det er forbrukerne som skal betale
Norge må ha et omforent og forstått system i landbruket - hva bøndene gjør, hva de får igjen og hva det koster. Fordelingen mellom matvarekjedene og bøndene må sees på, og bøndene må få nok igjen for sin verdiskaping. Det er forbruker som må betale, men hele Norges befolkning bør innse viktigheten av og bidra til at bonden sitter igjen med mer av verdiskapingen.
Det som betales for varene til norske gårder må langt på vei dobles, slik at bøndene slipper å ta på seg ekstra arbeid utenfor gården og kunne konsentrere seg om driften. Videre er det på familiebruk at landet er bygget, det er ikke på evig rasjonalisering og billig arbeidskraft.
Vi skal ha bønder i Norge, og da må vi ta grep for å få det til
Vurdering av reell egenkapital og egenkapitalavkastning må komme fram for landbruket, slik at lønnsom økonomisk drift kan bli en realitet. Det må også bli slik at flom og tørke og andre kriser kan tåles. Egenkapital må finnes i alle bedrifter, ikke bare for å være solide på kort sikt, men for å være rustet til å møte nedgangstider neste gang de kommer. Historien viser at nedgangstider kommer også i fremtiden. Bøndene mangler nå rygg til å bære dårlige tider.
Vi har en spesiell situasjon i norsk landbruk
Alle gårdsbruk i Norge er små i forhold til i resten av verden, og vi må ta hensyn til at lite av landet vårt er dyrkbart. Samtidig er det store muligheter for høsting i naturen som kan økes. For å kunne investere i dårlige tider, er man avhengig av at egenkapitalen gir avkastning. I regjeringenes forslag får bøndenes egenkapital en avkastning tilsvarende prisstigningen, men det er ikke nok. Jord, melkekvoter og dyr får ikke avkastning i det hele tatt. Det er ikke nok, for egenkapitalavkastningen må være på mellom 15 og 20 prosent, eller som i en vanlig bedrift.
Bred gjennomgang av forholdene
Det er mange regler og betingelser som bør vurderes slik at det blir attraktivt å være bonde, lett å skaffe jord, lett å gjøre endringer, og lett å drive produksjon. Bondeyrket må relativt sett være som andre yrker, ha sammenlignbare belastninger og sammenlignbar lønnsomhet.
Vi må bygge opp troen på landbruket, at det kommer til å bli flere bønder, og det norske folk må få mat som er produsert her. Selvforsyningen skal øke kraftig, og da må vi få flere bønder i Norge.
Innspill basert på artikkel i Nationen, intervju Bjørn Rygg.
Linker
Stortinget har vedtatt prinsippene for hvordan bondens inntekt skal beregnes
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har en helhet- lig tilnærming til bærekraft i jordbruket
Bilde cottonbro studio, Pexels