Alle brukere gjør opp for seg gjennom grunnrente - godt prinsipp for Norge - mer kommunikasjon behøves

Grunnrente er et historisk velkjent prinsipp. Skotten Adam Smith var inne på tanken, og amerikaneren Henry George jobbet med temaet ut fra fordeling av ressurser og effektivitet i samfunnet.

Ved universitetet i Utrecht, Nederland forsker man på hvordan ressurser best kan brukes. Utgangspunktet er at alt kan deles og alle kan ha det godt. Men praktiske løsninger krever langsiktighet og klokskap. Det er klokt at de som drar inn fordelene av de felles ressursene må dele med fellesskapet. De skal betale skatt av grunnrente. Med kraftig utvidet skattegrunnlag med grunnrente for alle ressurser kan grunnrentesatsen bli ganske lav.

La oss få en god diskusjon om grunnrente prinsippet

Grunnrente er ingen tilfeldig skatt som myndighetene har funnet på. Det er en gammel historisk tanke som nå tas fram: de som får lov å bruke felles ressurser skal betale rente til alle de andre, rente av samfunnets kapital. Dette kan gjelde alle felles ressurser, eller noen utvalgte. Alle vindmølle eiere for eksempel burde betale grunnrente. De bruker felles land til installasjonene sine. Alle fiskere burde betale grunnrente. Alle bønder burde betale grunnrente. Alle industribedrifter burde betale grunnrente. Alle som bruker en eiendom til å ha huset sitt på kan tenkes å betale grunnrente.

Gammelt prinsipp kommer til Norge

Et prinsipp som kommer fram i Norge nå er om alle som bruker fellesskapets ressurser skal betale for det. I mange land er det slik. Her kommer nå begrepet grunnskatt eller det mildere uttrykket grunnrente inn i bildet. Vann, fjord, fjell, land, mineraler, skog, fisk og videre i vårt område kalt Norge er innbyggernes felles eiendom. De som bruker av felles ressurser skal betale en grunnrente. Eksempler nå er fiskeoppdrett og vannkraft. Det kan vurderes om grunnrente skal dekke alle natur-ressurser i landet. Da får vi et helt nytt system for inntekter til fellesskapet i landet. Da kan alle andre skatter bli mindre. Slike tanker har vært tenkt før i mange land - ja, faktisk for mange hundre år siden.

Grunnrente er en stor sak med mange gode sider - ikke minst rettferdighet og fordeling

I Norge er disse tankene om fellesskapet dårlig kjente. Det er tanker som sammenfattes i begrepet "The Commons" - fellesskapets ressurser. Denne metoden er anvendt mange steder i verden på mange typer ressurser med godt resultat. Vi har latt oss lure til å tro at vår metode er den eneste rette, og at alternativer ikke finnes. Prinsippene forbundet med The Commons - fellesskapets ressurser - er gode og bedre en våre fordelings- og eierprinsipper. Det er ingen selvfølge at all fordeling skal gå gjennom stat eller kommune og sentrale politiske organer. Det er de interesserte parter i saken som skal oppnå enighet om de ressurser det gjelder. Parter er et vidt begrep. Å la staten være enerådende i grunnskattespørsmål er et dårlig prinsipp. Det kan skape mindre interesse og avstand til de faktiske ressursene det gjelder.

Felles ressurser finnes overalt, og alle ressurser er egentlig til for å deles

Naturressurser som bær og planter, olje og mineraler, skog, vann, lufta, havene, fisk, vilt og mer. Vi har også menneskelagete ressurser som infrastruktur, ideer og kunnskap. En verden der alt dette deles er et fornuftig mål, men det er ikke enkelt å få det til. Positive trender for felles forvaltning er etablert, og tusenvis av fellesprosjekter vokser fram i mange land.

Hvem eier dyrene i skogen og på slettene - polsk bison ble praktisk talt utryddet, men viser en voksende bestand etter at fellesskapet har etablert en ny metode for forvaltningen. Vi har hatt grov politisk overkjøring av fellesskapet, men nye tanker og ny praksis kommer nå.

Nøkkelen til frihet og likhet er lik tilgang for alle til våre felles ressurser. Vi har alle like rettigheter i fellesskapet og det er klokt å dele alt.

Se Nederland: Her gjenvinnes land ved å få kontroll over felles vann og landressurser - felles land gir felles lokal glede.

Vi har innført individuell, privat, statlig og annen type eiendomsrett som kludrer det hele til

Mennesket er mange ganger en grådig, maktsyk skapning som deltar i en økonomisk kamp om det som alle egentlig eier.

Alle verdens ressurser kan brukes og administreres av fellesskapet som er de som bor i områder der ressursene finnes, eller et utvidet felleskap over større områder. Et godt eksempel fra virkelighetens verden er våre oljeressurser der de som bor her får sin andel i et felles fond. Vi burde kanskje også dele med andre som ikke er så heldige?

Moderne tanker vokser fram

Bruk og administrasjon av slike ressurser er nå i støpeskjeen, og nye moderne tanker vokser fram. Det er ikke helt enkelt å finne nye gode løsninger, for vi er plaget av gammeldagse, ufullstendige lover og vi lider av hukommelsestap: For omtrent 200 år siden var fellesskapet helt dominerende, og alle delte ressursene. Det systemet vi har nå har vi ikke hatt alltid, og vi kan få et nytt og bedre.

Alle verdens ressurser kan brukes og administreres av fellesskapet til felles beste - for alle uten unntak. Da kan ressursene nytes av alle.

Moderne praksis vokser fram

Mange mener mye om slike forhold, privat eiendomsrett og kommersiell drift er blitt normalen. Det er klart at vanlige politiske prosesser er ubrukelige for vi trenger ny praksis. Miljømessige avgjørelser er kompliserte, lovene er gammeldagse og fulle av hull, og nye lover diktert av særinteresser fremmet gjennom lobbyvirksomhet gjør det ikke bedre. Natur-retten kommer forløsende inn i bildet. Lover ødelegger samfunnet, men naturretten i et stort fellesskap gir frihet.

Praktiske eksempler

• I mange land er store områder vernet og blitt et nytt område for felles bevaring og bruk. Tradisjonelt ser man på slike fellesområder som bærekraftige områder, men nye vernede områder kan ha som hovedhensikt å fremme biologisk mangfold. Det kan være komplisert å finne riktige prinsipper for administrasjon.

• Bruk av internett for å fremme et godt fellesskap kan skje når mange mennesker bruker tid på nettet i sosiale fora. Her kan man dele kunnskap, samarbeide og finne sosial kontakt. Oftest ligger en felles interesse i bunn. Når slike samfunn er åpne for alle er de et gode, og må administreres med omtanke. Deltakelsen er frivillig, den har nytte og mange slags motivasjon for deltakelse finnes. Også her trengs ledelse, selvpålagt eller fra en administrator.

• Kommersiell tømmerhogst og jaktinteresser kan kollidere. Det finnes mange eksempel på hissig strid om dette når gamle rettigheter forsvinner, lover endres og alle blir sinte. Runder i rettsapparatet koster penger, og fornuften må seire.

• Sau er ute på felles arealer med plass til alle - beiterett for alle eller noen - gode regler.

Naturlig fornuft er løsningen - grunnrente god ide

Vår alles interesse og rett får nå ny oppmerksomhet, nye muligheter kommer og forståelsen av saken øker. Det foregår en økonomisk kamp om våre hoder som vil prioritere de få - firmaer, stater, grupper. Klare prinsipper basert på nærhet, lokal styring og naturrett er den klare logikken som peker seg ut for en framtidig verden. Det er ennå uklart hvor langt vi skal gå i fordeling - nær eller fjern - den riktige beslutningen er alltid lokal frivillighet i forvaltning av ressurser.

Linker

International Journal of the Commons holder til i Utrecht, Nederland.

Magasin On the commons.

Photo by Abdullah Al Numan