Norsk 5% militær opprustning bestemt uten et snev av realisme vil gi stor sosial uro

Her er en skisse av et realistisk scenario for Norge i 2030, der landet allokerer 5 % av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvar og sikkerhet. Formålet er å se på de menneskelige og materielle ressursene som kreves, hvilke sektorer som vil bli berørt, og hvilke samfunnsmessige konsekvenser som kan forventes.

Grensen på 5% er "vedtatt" uten planer eller konsekvensutredninger. På siste NATO-møtet var det viktigste å få Trump til å smile.

Grunnforutsetninger, bakgrunnstall

BNP (total): ca. 5 500 mrd NOK

5 % av BNP: 275 mrd NOK årlig til forsvar og bred sikkerhet

Fastlands-BNP: ca. 4 000 mrd NOK

Befolkning: ca. 5,8 millioner

Sysselsatte: ca. 3,3 millioner

Lav arbeidsledighet: ~3,5 %

Forsvarssektorens omfang i 2030 blir dramatisk endret fra i dag

Totalbudsjett: 275 mrd NOK

180 mrd NOK til Forsvaret (land, sør, luft, cyber, heimevern)

50 mrd NOK til totalberedskap og sivilforsvar

45 mrd NOK til infrastruktur, teknologi og hybrid sikkerhet

Personellstruktur:

40 000 profesjonelle soldater og ansatte

30 000 i aktiv heimevernsstruktur

20 000–30 000 vernepliktige/siviltjenestepliktige årlig

Kvinneandel og minoritetsrekruttering økt til 50 %

Ressurser og omstillingstiltak

Arbeidskraftstrategi

Utvidet verneplikt: 12 måneders tjeneste for alle 19-åringer, med valg mellom militær, beredskap eller samfunnstjeneste

Kombinert utdanning og tjeneste: Teknisk utdanning parallelt med militær opplæring

Økt arbeidsinnvandring for å avlaste helse og byggesektor

Økonomiske tiltak

Midlertidig økt bruk av Oljefondet (SPU), utover handlingsregelen

Skattejusteringer: Progressiv økning på høye inntekter og formue

Omprioritering: Redusert vekst i samferdsel, kultur og bistand

Det blir store konsekvenser for andre sektorer

Sektor - positiv effekt / negativ effekt

Helse: Styrket kriseberedskap / mangel på personell i fredstid

Utdanning: Teknisk opprustning og forsvarskompetanse / press på høyere utdanning og faglærere

Industri: Vekst i teknologi og produksjon / kapasitetskonkurranse med sivil sektor

Velferd: Mer robust samfunn i kriser / risiko for kutt eller stagnasjon i tjenester

Samfunn: Økt fellesskap gjennom plikttjeneste / potensiell kritikk for militarisering og frihetsinnskrenkning

Nye institusjoner og initiativer

Nasjonal sikkerhetsdugnad: Folkelig opplæring og engasjement i beredskap

Teknologisk utvikling for militære formål: Partnerskap mellom Forsvaret, akademia og industri

Sivilberedskap utvikling: Lager og strategisk reserve for helse, mat og energi

Mulige utviklingsbaner etter 2030

Optimistisk: Norge blir modellnasjon for sikkerhet og sivil-militært samarbeid

Realistisk: Stabil sikkerhet, men vedvarende sektorpress og politiske spenninger

Pessimistisk: Rekrutteringssvikt og overbelastede sivile tjenester fører til sosial uro

Konklusjon er at staten Norge ikke vil greie å gjennomføre dette

Norge har økonomisk evne til å øke forsvarsbudsjettene til 5 % av BNP innen 2030, men må foreta strategiske snarlige (øyeblikkelige?) valg for å unngå å undergrave kritiske samfunnsfunksjoner. Det kreves politisk konsensus, bred samfunnsdeltakelse og en helhetlig omstilling av utdanning, arbeidsmarked og sikkerhetsforståelse for å få dette til.

Dette vil være å kaste samfunnet vårt totalt om, og det er ingen god ide. Vi kan som et praktisk alternativ nødløse saken ved å betale et passende beløp fra Oljefondet til vår garantist USA.

Ærlig talt: Denne ideen er en katastrofe, og velgerne må gi uttrykk for dette ved høstens valg.

Bilde Sora