Kritisk gjennomgang av astronomiens historie er om søvngjengere

Essensen i Arthur Koestlers bok The Sleepwalkers (1959) er at vitenskapelige fremskritt ikke skjer gjennom en lineær, rent rasjonell prosess, men snarere ligner en søvngjengers famlende og ubevisste bevegelser.

Gjennom å spore astronomiens historie fra antikken til Isaac Newton, argumenterer Koestler for at historiens største vitenskapsmenn ofte kom frem til banebrytende oppdagelser basert på feilaktige forutsetninger, intuisjon, mystikk og rene tilfeldigheter. Boken er bygget opp rundt fire kjerneelementer:

Vitenskapsmannen som søvngjenger

Koestler utfordrer myten om den kalde, logiske vitenskapsmannen. Genier som Nikolaus Copernicus, Johannes Kepler og Galileo Galilei beskrives som «søvngjengere» fordi de: Ofte ikke visste nøyaktig hva de holdt på med eller lette etter. Ble drevet fremover av en indre, ubevisst visshet. Kom frem til korrekte og sanne svar basert på gale teorier, regnefeil eller fordommer.

Splittelsen mellom tro og vitenskap

Et sentralt historisk tema i boken er hvordan det oppstod et tragisk skille mellom vitenskap (fornuft) og religion (tro). Koestler trekker frem pytagoreerne i antikken som et ideal, der matematikk, musikk, kosmologi og åndelighet var integrert i en harmonisk enhet. Han viser hvordan denne enheten gradvis gikk i oppløsning under den vitenskapelige revolusjonen, noe som etterlot det moderne mennesket med et mekanisk og åndelig fragmentert verdensbilde.

Kollektive tvangstanker og blindsoner

Menneskehetens forståelse av universet har ifølge Koestler beveget seg i en kaotisk sikksakk-linje. Han beskriver vitenskapshistorien som en serie med kollektive tvangstanker og kontrollerte schizofrenier. For eksempel holdt vitenskapen fast ved Aristoteles' og Ptolemaios' geosentriske verdensbilde i over tusen år, til tross for observasjoner som ikke stemte, fordi dogmer og filosofiske ideer blokkerte for nye måter å tenke på.

Menneskelige feilbarligheter

Koestler tegner nære og usminkede portretter av historiens store astronomer for å avmystifisere dem: Copernicus fremstilles som en engstelig og konservativ geistlig som startet en revolusjon mot sin egen vilje. Kepler var en dypt mystisk skikkelse drevet av astrologi, som fant sine tre berømte lover for planetenes bevegelser gjennom en jungel av matematiske blindveier. Galilei beskrives som arrogant, og Koestler påpeker at han nektet å akseptere Keplers (korrekte) elliptiske baner fordi han tviholdt på den urgamle ideen om perfekte, sirkulære baner.

Les boken - god lesing.

Les boken av Arthur Koestler - The Sleepwalkers A History of Mans Changing Vision of the Universe

Historien om astronomi og verdensbilder ved Universitetet i Oslo

Bilde Pexels Jay Satriani