Vår økonomiske belastning til fordel for staten gjør oss til heltids slaver

Hovedtrenden i Norge, og i alle stater i verden er økning i innbyggernes økonomiske belastning til fordel for staten. Resultatet er grader av slaveri på veien mot fullt slaveri.

Når skatten øker: På vei mot «det moderne slaveriet»?

I de fleste land i verden ser vi den samme trenden: Innbyggerne må betale en stadig større andel av inntekten sin til staten. For noen er dette en nødvendig pris å betale for fellesskapet. For andre er det et skummelt tegn på at vi gradvis mister friheten vår.

Hva handler trenden om?

Uansett om du bor i et sosialdemokrati eller i et mer liberalt land, viser tallene ofte det samme:

• Høyere avgifter: Skatter, merverdiavgift, eiendomsskatt og formueskatt utgjør til sammen en betydelig del av det du tjener.
• Flere påbud og regler: Sammen med skattene følger det ofte med krav om hvordan du kan bruke dine gjenværende penger.

Når staten krever inn en større del av kaken, sitter du igjen med mindre kontroll over egen arbeidskraft og eget liv.

Argumentet: Skatt som en form for «grader av slaveri»

Påstanden om at økt skatt fører til slaveri høres kanskje dramatisk ut, men i politisk filosofi er ikke tanken ny. Logikken bygges opp slik:

1. Eierskap til eget arbeid: Hvis du eier deg selv, eier du også fruktene av ditt eget arbeid.
2. Tvunget arbeid: Hvis staten tar 30 % av inntekten din, betyr det i praksis at du jobber nesten fire måneder i året kun for staten utan direkte valgfrihet.
3. Den glidende overgangen: Hvis staten tar 100 % av det du tjener, regnes du i praksis som en slave. Hvis de tar 50 %, er du da 50 % slave?

Resonnementet er at hver ny skatteøkning skyver samfunnet ett steg nærmere full statlig kontroll.

Motargumentet: Hva får vi tilbake?

Tilhengere av en sterk stat vil hevde at sammenligningen med slaveri blir feil av flere grunner:

• Frivillighet og demokrati: Du kan stemme på politikere som vil senke skattene, eller du kan (i teorien) flytte til et annet land.
• Felles goder: Pengene går til veier, sykehus, skoler og trygghet som du selv benytter deg av. Det er ikke et tyveri, men en «spleiselag-kontrakt».

Hvor mye til deg, hvor mye skal staten gjøre på dine vegne

Enten man ser på skatt som en nødvendig investering i felleskapet eller som en gradvis innskrenkning av personlig frihet, er kjernen i debatten den samme: Hvor stor del av ditt eget liv skal du eie selv, og hvor mye skal staten få bestille på dine vegne?

Debatten handler ikke bare om kroner og ører, men om hvor grensen går mellom en fri innbygger og en statlig tjener.

Bilde Pexels equalstock