Samfunnet skal ikke styres med makt, men stadig bringes i balanse

Vi er de siste hundre år vent til å snakke om maktstrukturer som delt mellom to parter, og det er i alle forhold en kamp om overtaket, så man kan styre samfunnet. Det begynner med par, den ene svak og den andre sterk, mann-kvinne, grupper og klasser i samfunnet, hvit mot svart, majoritet mot minoritet, venstregrupperingene mot høyregrupperingene og så videre. Alt er bygget på motsetninger, og vi antar automatisk at maktbalansen er statisk - helt til makten veltes, og ny maktposisjon bygges opp.

Konsekvenser er at mannen alltid er den sterke i paret, og kvinnen alltid den svake. Vi er ikke kommet forbi dette. Europeeren er alltid den sterke, og innvandreren alltid svak, den som trenger hjelp. Man skal alltid synes synd på svake afrikanere, men ikke på sterke europeere. Partenking og maktkamp slår inn i alle samfunnets forhold.

Men verden er dynamisk, for store endringer kommer hele tiden. Samtaler mellom alle må føres for å løse dette ut i tide, før de sterke får for mye makt.

Så la oss gjøre et forsøk på å snu temaet om makt, slik at samfunnet over tid kan bygges på dynamiske balanser i de fleste forhold. Da kan vår oppmerksomhet være vendt mot langsiktige felles verdier, felles tiltak og en felles verden, en verden som over tid er samlet og konsensusbasert.

Photo by Alena Darmel