Makten i Norge må resettes fra tid til annen
Norge skal ikke styres etter maktprinsipper
Ingen skal kunne ta seg til rette via makt og gjøre hva de vil - for samfunnet må som hovedregel være i nær konsensusbasert balanse, slik at flest mulig deltar. Over tid skal alle deler av folket kunne delta. Inkludering i folket er et nøkkelbegrep.
Spesielt viktig er balansen og åpenheten mellom folket, Stortinget og byråkratiene. Det kan også skje at skjulte konstellasjoner av makt vinner fram og oppnår sine mål. Åpenhet er et viktig mantra, og det må finnes til alle tider i et godt samfunn. Mantraet åpenhet kan hjelpe til å påkalle de krefter som er nødvendige for balanse over tid.
Veien til et nytt moderne samfunn er ikke ferdig - modernitetsprosjektet skal alltid fortsette.
Det er ønskelig å leve i et maktfritt samfunn, der muligheten for fornuft, frigjøring og rasjonell-kritisk kommunikasjon kan følge alle moderne institusjoner. Det finnes åpninger slik at det enkelte menneske uavhengig kan velge å bruke evnen til å overveie og forfølge rasjonelle interesser.
Vi er mange i samfunnet vårt, alle er forskjellige og jobber for sine syn. Når dette går for langt, kan maktstrukturer med dominans oppstå i mange forhold og få en grad av permanens. Maktstrukturene kan vokse fram når de er til nytte for enkeltpersoner eller grupper. Slike maktstrukturer kan være skadelige for et samfunns innbyggere. Den største skaden er redusert frihet, begrensede rettigheter og forbud.
Vi er de siste hundre år blitt vant til å snakke om maktstrukturer som delt mellom to parter, og det er i alle forhold en kamp om overtaket, til tider en frenetisk kamp. Har man overtaket kan man styre hele eller deler av samfunnet. Det kan begynne med grupper og klasser i samfunnet, hvit mot svart, majoritet mot minoritet, venstregrupperingene mot høyregrupperingene og så videre. Alt er bygget på motsetninger, og vi antar automatisk at makten er gitt - helt til makten veltes, og ny maktposisjon bygges opp, ofte med nye aktører.
Konsekvensene er mange, og maktkamp slår inn i alle samfunnets forhold. Økonomisk makt er ikke ny, men får stadig større betydning - vi ser de som har og de som ikke har. Vi er ikke kommet forbi noe av dette.
Men verden er dynamisk, for store endringer, nye maktvarianter kommer hele tiden. Samtaler mellom alle personer og grupper i samfunnene må føres for å løse dette ut i tide, før de sterke får for mye makt, og de svake rammes.
Så la oss gjøre et forsøk på å snu temaet om makt, slik at samfunnet over tid kan bygges på klare, dialogbaserte og dynamiske balanser i de fleste forhold. Da kan vår oppmerksomhet være vendt mot langsiktige felles verdier, felles tiltak og en felles verden, en verden som over tid er samlet og i høy grad konsensusbasert.
Det er av grunnleggende betydning at makten i samfunnet holdes dynamisk i balanse. Maktstrukturer må fjernes, balanseres, resettes eller hva du vil kalle det, fra tid til annen. Vi ønsker jo alle å være i et samfunn som er bra for alle. Vårt valgsystem med maktperioder på fire år er ikke gunstig.
Makt må løpende kontrolleres og resettes - alle skal kunne leve fritt, ha fri foretaksrett og del i samfunnets verdier.