Når bilen kjører seg selv – hvorfor eie en bil når vi får tilgang til mobilitet?

Tenk deg at du skal til butikken, på jobb, til legen eller på besøk. Du tar opp telefonen, bestiller en selvkjørende bil, og noen minutter senere står den utenfor døren. Du setter deg inn, forteller hvor du skal, og bilen kjører deg trygt frem. Når du går ut, kjører bilen videre for å hente neste passasjer.

Da oppstår et grunnleggende spørsmål: Hvorfor skal du eie en bil som står ubrukt det meste av døgnet, når du kan bestille transport akkurat når du trenger den?

Dette kan bli en av de største endringene i hverdagslivet siden bilen ble allemannseie. Det handler ikke bare om ny teknologi, men om hvordan vi bor, arbeider, handler, reiser og bruker pengene våre.

Overgangen kan føre til at mange mennesker etter hvert slutter å eie sin egen bil. Men det vil skje gradvis, og utviklingen vil bli svært forskjellig mellom storbyer, mindre tettsteder og distriktene.

1. Slik kan hverdagen din forandre seg

• Fra bileier til transportkunde: Du slipper billån, forsikring, verksted, dekkskift, EU-kontroll og leting etter parkeringsplass. Du betaler i stedet for turene du faktisk trenger, eller et fast månedsabonnement.

• Parkerte biler kan gi plass til mennesker: Når færre eier bil, kan parkeringsplasser brukes til boliger, grøntområder, lekeplasser og sykkelveier. Dette krever imidlertid at byene aktivt velger å bruke arealene på en ny måte.

• Større frihet for eldre og mennesker uten førerkort: En selvkjørende transporttjeneste kan gi større selvstendighet til eldre, personer med funksjonsnedsettelser og andre som ikke kan kjøre selv. Det forutsetter at tjenesten er tilgjengelig, trygg og økonomisk overkommelig.

• Bilen blir en tjeneste, ikke en eiendel: I stedet for at hver familie har én eller to biler, kan et transportselskap drive en flåte av selvkjørende elbiler som brukes gjennom hele dagen. Én bil kan dermed dekke transportbehovet til flere husholdninger.

Dette er ikke bare en teknologisk fantasi. En norsk studie fra 2023, basert på undersøkelser i Oslo og tolv andre norske byer, fant interesse for delte selvkjørende biler, men også betydelig motstand blant folk som er vant til å være avhengige av egen bil.

2. Hva skjer med økonomien din?

Det avgjørende er ikke om bilen er selvkjørende. Det er hvor mye det koster å få transport når du trenger den, sammenlignet med å eie bilen selv. Kanskje årlige kostnader for egen bil er kr. 75.000 og kostnaden ved å leie transport er kr. 54.000 - da kan du spare kr. 21.000 i året. Dette er bare tilfeldige tall satt opp, så her må vi se på de konkrete faktorene før vi kan si hvordan det slår ut. Det kan bli spennende.

Egen bil inkluderer her alle kostnader, også verditap, renter, forsikring, vedlikehold og parkering. Transportalternativet inkluderer alle turer du trenger. Eventuelle ekstrautgifter og forskjeller i komfort må vurderes separat.

For en familie som kjører lite, kan det bli økonomisk fornuftig å kvitte seg med bilen. For en familie som kjører mye, bor langt fra sentrum eller ofte trenger bil på kort varsel, kan det fortsatt lønne seg å eie en bil.

3. De seks største samfunnsendringene

1. Byene kan bli bygget om

Hvis bilparken blir mindre, kan store arealer frigjøres. Boliger kan bygges nær arbeidsplasser, og gater kan få mer plass til mennesker. Men dersom bilene stadig kjører rundt uten passasjerer eller henter kunder langt unna, kan trafikken i stedet øke.

2. Kollektivtransporten får en ny rolle

Selvkjørende minibusser kan hente passasjerer hjemme og kjøre dem til tog, buss eller direkte til reisemålet. I områder med mange reisende kan dette supplere kollektivtransporten. Dersom bilene blir billige nok, kan de også trekke passasjerer bort fra buss og tog.

3. Boligmarkedet kan endres

Når reisetiden blir mer produktiv eller behagelig, kan flere velge å bo lenger fra arbeidsplassen. Det kan øke attraktiviteten til enkelte distrikter, men også føre til mer spredt bosetting og større press på natur og arealer.

4. En stor næring må omstille seg

Behovet for bilforhandlere, verksteder, parkeringsanlegg, bilforsikring og tradisjonelle drosjetjenester kan endre seg. Samtidig vokser behovet for programvare, flåtestyring, lading, rengjøring, vedlikehold og fjernovervåking.

5. Trafikksikkerheten kan bli bedre

Selvkjørende systemer blir ikke trøtte, distraherte eller påvirket av alkohol. Det gir muligheter for færre ulykker, men systemene må håndtere vanskelige vinterforhold, veiarbeid, uforutsigbare trafikanter og tekniske feil. Sikkerhetsgevinsten kan ikke tas for gitt.

6. Nye spørsmål om makt og eierskap oppstår

Hvem eier bilflåtene? Hvem bestemmer prisene? Hvem kontrollerer dataene om hvor vi reiser? Hvis noen få selskaper dominerer markedet, kan vi gå fra å være bileiere til å bli avhengige av private transportsystemer. Konkurranse, personvern og tilgjengelighet blir derfor sentrale spørsmål.

4. Hva betyr dette spesielt for Norge?

Norge har noen særlige forutsetninger: høy elbilandel, krevende vinterforhold, store avstander og mange områder med lav befolkningstetthet.

Det gir to ganske forskjellige utviklingsbaner.

• Byer og tettsteder: Høyere etterspørsel, kortere avstander og flere kunder i samme område gjør delte selvkjørende biler mer aktuelle. Her kan det bli vanlig å klare seg uten egen bil.

• Distriktene: Lange avstander, få passasjerer og vinterføre gjør lønnsom drift vanskeligere. Egen bil kan derfor forbli nødvendig, med mindre tjenestene støttes av gode lokale transportordninger.

Norsk politikk og regelverk vil også påvirke tempoet. Regjeringens transportplan for 2025–2036 omtaler videre utvikling av automatisert transport og arbeidet med nødvendige data og regelverk. Det betyr ikke at landsdekkende, førerløse taxitjenester allerede er på plass.

5. Når kan dette bli vanlig?

Det er viktig å skille mellom biler som har avanserte førerstøttesystemer, biler som kan kjøre selv under bestemte forhold, og biler som kan hente hvem som helst og kjøre hvor som helst uten fører. Det siste er den store omveltningen som kan komme.

Hva som kan skje |

• Første fase - Førerløse tjenester vokser i avgrensede områder og på bestemte ruter.

• Neste fase - Flere byer får kommersielle tilbud, og noen husholdninger kvitter seg med bil nummer to eller sin eneste bil.

• Moden fase - Et omfattende nettverk gjør det mulig for mange å bestille transport på samme måte som de i dag bestiller en drosje eller bruker en app.

Dette er mulige utviklingsfaser, ikke en sikker tidsplan. Teknologisk sikkerhet, kostnader, lovverk, forsikring og folks tillit avgjør hvor raskt overgangen skjer.

6. Oppsummering av en mulig fremtid for mobilitet

Jeg tror det er nyttig å betrakte dette som en overgang fra personlig bileierskap til tilgang på mobilitet.

I dag kjøper du en bil fordi du trenger friheten til å dra når du vil. I en fremtid med et godt utbygd nettverk av selvkjørende biler kan du kjøpe den samme friheten som en tjeneste, uten å bære kostnadene og ansvaret for et eget kjøretøy.

Men det er ikke automatisk en bedre samfunnsmodell. Resultatet avhenger av om transporten faktisk blir billigere, tryggere og mer tilgjengelig, eller om den fører til mer trafikk og avhengighet av noen få leverandører.

For Norge vil en særlig interessant løsning være et kombinert system med selvkjørende elbiler, minibusser, tog, vanlig kollektivtransport og fortsatt privat bileierskap der avstandene gjør det nødvendig.

Den store forandringen er ikke nødvendigvis at bilen forsvinner. Det er at vi kan slutte å eie den for å få nytte av den. Når den dagen kommer, vil bilen for mange være mindre en eiendel som står parkert utenfor huset, og mer en tjeneste som er tilgjengelig når livet krever at vi beveger oss.