En fri regjering må være økonomisk avhengig av folket

Dette uttrykker en gammel og grunnleggende tanke om demokratiet: En regjering bør være økonomisk avhengig av innbyggerne, fordi det bidrar til å gjøre den politisk ansvarlig overfor dem.

Tanken handler om mer enn skatter og statsbudsjett. Den handler om makt, frihet og forholdet mellom staten og innbyggerne.

Hvis en regjering trenger innbyggernes skatteinntekter for å finansiere virksomheten sin, har innbyggerne et konkret økonomisk krav på at pengene forvaltes forsvarlig. Hvis regjeringen derimot kan finansiere seg selv gjennom naturressurser, statlige monopoler, utenlandske inntekter eller andre kilder som ikke krever bred skatteinnkreving fra befolkningen, kan den i prinsippet bli mindre avhengig av innbyggernes støtte.

Det er her den politiske betydningen ligger.

Skatt skaper et gjensidig avhengighetsforhold

I et demokrati betaler innbyggerne skatt, og staten bruker pengene til blant annet helsevesen, utdanning, infrastruktur, forsvar og rettsvesen.

Men skatten innebærer også et politisk forhold:

• Innbyggerne gir staten økonomiske ressurser.
• Staten må forklare hvordan ressursene brukes.
• Innbyggerne kan kreve innsyn, stille spørsmål og holde politikerne ansvarlige.
• Ved valg kan de skifte ut dem som styrer.

Dette er en del av bakgrunnen for det historiske prinsippet "ingen beskatning uten politisk representasjon."

Prinsippet oppsto ikke fordi skatt i seg selv garanterer demokrati, men fordi beskatning har vært en viktig kilde til politiske konflikter om hvem som har rett til å bestemme over samfunnets ressurser.

Det avgjørende er ikke bare at staten krever inn penger, men at innbyggerne har reelle muligheter til å kontrollere hvordan makten brukes. I Norge er det nå store uklarheter rundt pengebruken, og kontrollsystemet må gjennomgås.