En fri regjering og byråkratiet må være økonomisk avhengig av folket

Det er registrert store sprik i mellom det de folkevalgte har som oppgave og det de faktisk gjør. Det er også registrert slike sprik i våre byråkratier og offentlige administrasjoner - folk tar seg personlig til rette.

Her er en gammel og grunnleggende tanke om demokratiet

Et Storting og en regjering bør være økonomisk avhengig av innbyggerne, fordi det bidrar til å gjøre dem politisk ansvarlige og åpne overfor dem. Våre byråkratier og offentlige administrasjoner skal til like være upersonlige og saksorienterte i sin saksbehandling og folket skal kjenne til alt som foregår.

Det handler nå om grunnleggende tanker i et folkestyrt land

Tanken handler om mer enn skatter og statsbudsjett. Den handler om makt, frihet og forholdet mellom staten og innbyggerne.

Hvis en regjering trenger innbyggernes skatteinntekter for å finansiere virksomheten sin, har innbyggerne et konkret økonomisk krav på at pengene forvaltes forsvarlig. Hvis regjeringen derimot kan finansiere seg selv gjennom naturressurser, statlige monopoler, utenlandske inntekter eller andre kilder som ikke krever bred skatteinnkreving fra befolkningen, kan den i prinsippet bli mindre avhengig av innbyggernes støtte. Forholdene omkring dette være klare.

Det er her den politiske betydningen ligger.

Skatt skaper muligheter for tiltak og makt, og vi får et gjensidig avhengighetsforhold

I et demokrati betaler innbyggerne skatt, og staten bruker pengene til blant annet helsevesen, utdanning, infrastruktur, forsvar og rettsvesen.

Men skatten innebærer også et politisk forhold:

• Innbyggerne gir staten økonomiske ressurser.
• Staten ved representative personer må forklare hvordan ressursene brukes.
• Innbyggerne kan kreve innsyn, stille spørsmål og holde politikerne og byråkratene ansvarlige. Alle involverte representanter for folket må kontrolleres systematisk.

Dette er en del av bakgrunnen for det historiske prinsippet "ingen beskatning uten politisk representasjon."

Prinsippet oppsto ikke fordi skatt i seg selv garanterer demokrati, men fordi beskatning har vært en viktig kilde til politiske konflikter om hvem som har rett til å bestemme over samfunnets ressurser.

Det avgjørende er ikke bare at staten krever inn penger, men at innbyggerne har reelle muligheter til å kontrollere hvordan makten brukes. I Norge er det nå store uklarheter rundt pengebruken, og kontrollsystemet må gjennomgås.

Det er oppstått en stor glipp i hva som gjøres, hva penger brukes til og hva involverte personer foretar seg. Det må foretas dype og klare kontroller av hva som foregår, styrt av et organ som er fullstendig uavhengig av de folkevalgte og alle ansatte i byråkratiene.

Link Eva Joly - Etterlyser kontrollorgan etter Epstein-sakene: – Selvkontroll er ikke lenger nok