Det blir færre muligheter for å få hjelp fra rimelige jurister - ingen konkrete konsekvensvurderinger

Rettshjelp i Norge er dyrt, og Støres regjering foreslår å kutte ordningen med 32%. Det er 37 ulike tiltak som mottar direkte støtte under tilskuddsordningen for «spesielle rettshjelpstiltak» (frivillige og alternative rettshjelptiltak) i Norge.

• 2025: Stortinget bevilget totalt 81 millioner kroner
• 2026: Bevilgningen ble fastsatt til 95 millioner kroner
• 2027: For det kommende budsjettåret 2027 har Regjeringen i sitt budsjettforslag foreslått å redusere bevilgningen til 65 millioner kroner .

Statsråden sier at tilskuddene til spesielle rettshjelptiltak er viktige for rettshjelptilbudet til befolkningen, og at bevilgningene er store. Men for ett år siden ble Rettshjelploven endret slik at dekningsgraden under den kan øke fra 16 prosent til 33 prosent av befolkningen. Ingen konkrete tall for det som kan skje er gitt.

Det gjøres ikke forsøk på å rydde opp i rotet.

Ordningene forvaltes av Statens sivilrettsforvaltning over statsbudsjettet, og det er mengder ulike aktører:

• Studentrettshjelptiltak: Blant annet Jussbuss, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge.

• Organisasjoner for utsatte grupper: Som Gatejuristen (drevet av Kirkens Bymisjon), Rettssenteret, FFOs Rettighetssenter og NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere).

• Andre tilbud: Lokale krisesentre, advokatvakter og spesialisentre som Pro Sentret.

I tillegg til disse 37 spesielle rettshjelptiltakene finnes det i det brede offentlige systemet fri rettshjelp (behovsprøvd advokatbistand) og generelle lavterskeltilbud som Advokatvakten.

Det mangler komplett navneliste over bidrag til rettshjelp fra staten

Det finnes ingen statlig, statisk navneliste over alle de 37 tiltakene samlet på én enkelt nettside, ettersom listen endrer seg noe fra år til år basert på hvem som søker og tildeles midler. Siden ordningen er søknadsbasert, publiserer Statens sivilrettsforvaltning tildelingslister årlig. De mest fullstendige oversiktene og samlesidene finnes fordelt på disse tre stedene:

1. Studenttiltakenes fellesportal

De fire store, landsdekkende studentdrevne rettshjelptiltakene har samlet seg på nettstedet Gratis Rettshjelp:

• Jussbuss (Oslo)
• JURK (Juridisk rådgivning for kvinner)
• Jussformidlingen (Bergen)
• Jusshjelpa i Nord-Norge (Tromsø)

2. Organisasjoner for spesifikke målgrupper

De største ideelle og frittstående organisasjonene som mottar støtte, må du oppsøke via deres egne nettsider. De mest sentrale er:

• Gatejuristen / Gatelaget (Kirkens Bymisjon – oppsøkende rettshjelp for personer med rusutfordringer).
• Rettssenteret (etablert for å styrke rettssikkerheten til barn, unge og sårbare grupper).
• NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere – rettshjelp i utlendingssaker).
• FFOs Rettighetssenter (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon – rettshjelp for kronisk syke og funksjonshemmede).
• Pro Sentret (nasjonalt hjelpetilbud for personer med salgs- eller proporsjonert sexerfaring).

3. Kommunale og lokale tiltak

En betydelig del av de 37 tilskuddene går direkte til lokale instanser som ikke nødvendigvis profilerer seg som rene rettshjelpsorganisasjoner, men som tilbyr juridisk bistand som en del av tjenesten:

• Oslo kommune Fri rettshjelp (et eget kommunalt kontor).
• Lokale krisesentre over hele landet (som søker om midler til juridisk bistand for voldsutsatte).

For å få innsyn i den nøyaktige listen over samtlige aktører som mottar penger i det enkelte år, kan man sende en innsynsbegjæring eller se under fanen "Tidligere tildelinger" hos Statens sivilrettsforvaltning.

Dette er komplisert, og reduksjoner bør være mer bevisste enn dette. Rotet fortsetter, og regjeringen bryr seg lite om dette aspektet av "Livet i Norge".

Linker

Sivilrettsforvaltningen - Spesielle rettshjelptiltak i Norge

Å spare penger på alternative rettshjelptiltak betyr en alvorlig svekkelse av rettshjelptilbudet

Bilde Pexels Oncy Oni