Norge henger etter i anvendelse av selvkjørende biler

Et stort skifte i verden biltrafikk er i gang - de selvkjørende bilene kommer nå i en voldsom global utvikling. Det meldes om oppstart av flåter med selvkjørende biler i de fleste land. Antallet byer med autonome biler stiger nå kraftig, og det er uklart hvem som leder an: taxi, kollektiv, systemleverandør, bilprodusenter.

Selvkjørende biler kjøpt til eget bruk er for tiden ikke et tema, men bussselskaper er i farta og vil ha selvkjøring i kollektivtrafikken. Det er stor interesse omkring hvordan dette vil utvikle seg: Vil vi ha privatbiler som er selvkjørende, vil taxi-eller buss-selskaper komme på banen, vil bilfabrikkene starte selvkjøringstjenester? Uber er den største globale leverandøren av mobilitetstjenester, og ser seg selv som en ledende leverandør og bare bruk av selvkjørende biler i framtida. Bolt, Lyft er andre som vil inn.

Det vil også måtte finnes infrastruktur og datasystemer for disse tjenestene.

Norske veimyndigheter er passive, selv om man har hatt flere prøveprosjekter i landet vårt. OBOS hadde for flere år siden et prøveprosjekt med sikkerhetssjåfør på Fornebu.

Alle de selvkjørende bilene er elektriske, og salget av elektriske biler er nå sterkt økende i mange land. I Norge ligger nå nybilsalget over 95 %, Danmark 85%, sterkt økende i Spania, Tyskland med flere. I USA og Asia er salget av elbiler også sterkt økende.

Blant produktene på markedet nå er robotaxier som er masseproduserte drosjer med fem seter, robobusser som er autonome minibusser for kollektivtransport, robovan som er varebiler for urban logistikk, robosweeper som er autonome kjøretøy for gatevask og renhold, samt avanserte førerstøttesystemer som passer til mange kjøretøyer.

Her noen faktorer å vurdere omkring autonom kjøring:

• Bedre trafikksikkerhet Autonome kjøretøy er ment å gjøre veitrafikken tryggere og beskytte alle trafikanter. Færre ulykker betyr også færre ulykkesrelaterte trafikkorker.

• Intelligent trafikkstyring Intelligent flåtestyring gjør kjøretøy tilgjengelig akkurat der de trengs – fleksibelt for enkeltpersoner eller flere passasjerer samtidig.

• Mer effektiv bruk av plass Kjøretøy som er i bruk i stedet for parkert, krever færre parkeringsplasser. Dette frigjør plass til grøntområder, møteplasser og annen bruk i nabolaget.

• Tilgjengelighet for alle Autonom mobilitet designet inkluderende, kan tilby personer med begrenset mobilitet større uavhengighet og nye måter å komme seg rundt på.

• Mer bærekraftig reise Elbiler, effektivt utplassert som en flåte, kan redusere plassbehovet samt CO2- og partikkelutslipp sammenlignet med tradisjonelle individuelle reiser.

• Fornuftig integrering med offentlig transport Som en matetjeneste for den første og siste milen kan autonom mobilitet sømløst integreres i offentlig transport og åpner også for tilgang til underbetjente områder.

Spennende utvikling - hvorfor er ikke Norge med?