Den norske stat lager penger (fiat-penger) ut av intet - de lager verdibobler

Fiat-penger er navnet på pengene våre. Det handler om å tro på pengenes verdi. Det gjør ingen nå, for pengenes verdi faller hele tiden i Norge. Det er en bevisst villet politikk.

En gammel sannhet fra det 14. århundre sier at fiatpengenes bevisst og med vilje innebyggede inflasjon er en forutsetning for et politisk system som fører til overstyring av folket. De som styrer pengesystemet får gradvis all makt ved å utvide pengemengden. Nicolas Oresme på 1300-tallet forklarte hvordan dette kan foregå. Sannheten om slik monetær intervensjon for å gi øket politisk makt er like god i dag som den gang.

Regjeringen må tvinges til å være økonomisk avhengig av folket som stemmer dem inn

Styring ved hjelp av inflasjon og pengeproduksjon uten sammenheng med realøkonomiske verdier er nå normalt i verden. Alle gjør det. Debatt om dette temaet er holdt utenfor offentlighet. Innbilt briljante økonomer som norske Ragnar Frisch, Keynes, Friedman har fått råde grunnen alene. Sannheten har ikke blitt vektlagt på mye over 100 år, noen sier på over 1000 år.

Men det er en grunnlegende forutsetning i et fritt land at en regjering skal være økonomisk avhengig av innbyggerne. Det grunnleggende politiske problemet er å kontrollere politikerne som er valgt av folket i embetet når de er kommet inn der. Vi vet at når de først er valgt snur valgte politikere seg og gjør helt andre ting enn de sa de ville gjøre. De handler til og med i strid med det felles beste og interessene til sine velgere. De endrer bevistt den økomiske prosessen i landet.

Vi må sørge for at maktmenneskene kontrolleres via budsjettet

V kan kontrollere regjeringen gjennom budsjettet, og dette må gjøres i et fritt samfunn. I et demokratisk system velger vi visse personer til å regjere oss, og de trer inn i embetet i troen på at de har mandat til å gjøre visse typer ting mens de er i embetet.

Det er ikke nok at folket forteller regjeringen hva den bør gjøre. Det er viktigere å diktere hvor mye penger regjeringen kan få for å oppnå disse målene. Det er ikke nok å fortelle regjeringen hvilke saker som skal fremmes. De som betaler skattene må spesifikt begrense størrelsen på statsbudsjettet. Mange vil si at hvis budsjettene er strengt kontrollert, vil vi aldri ha en økning i offentlige tjenester fordi folk hater skatter.

Det er poenget. Når vi beholder en streng forbindelse mellom hva innbyggerne betaler og hva staten bruker så har vi et styre av innbyggerne som blir beskattet. Da kan ingen - banker, eliter, fremmede nasjoner - styre landet vårt og dets innbyggere.

Staten må ikke sette seg i gjeld

Den første faren for overstyring oppstår ved at staten setter seg i gjeld. De økonomiske relasjonene skifter da mot den nye gruppen som finansierer staten, nemlig de som gir kreditt til staten. Dette svekker forholdet til innbyggerne som blir beskattet, og det gir også staten mulighet til å bruke mer penger enn det som ville vært mulig med beskatning alene.

Fiat-penger gjør at staten kan ta opp lån i ubegrenset omfang fordi fiat-penger per definisjon kan produseres uten kommersielle eller teknologiske begrensninger. Regjeringen kan kort og godt produsere det beløpet som ønskes. Staten drar nytte av en sentralbank som ordner det praktiske. Det er å forvente fordi sentralbanken er avhengig av det juridiske rammeverket for monopolet som er gitt av regjering og Storting.

Staten skaffer offentlige inntekter utenom vedtatt direkte skatt på befolkningen

Vi ser at fiat-penger tillater en utvidelse av statlige aktiviteter uten sammenheng med befolkningens vilje til å støtte inntektsøkninger. Regjeringen blir da styrt av banker, eliter, sentralbankfolk og finansfolk i stedet for å bli styrt av skattebetalerne. Regjeringens mulighet til å bruke penger blir helt avhengig av tilgangen til fiat-penger. Innbyggernes skattebyrde, hva folket får, hvor stor skattebyrden egentlig er, blir uklart. Det ender med at regjeringen kan gjøre hva den vil. Prisen vi betaler er gradvis redusert frihet.

Photo by Marcelo Moreira