Et samlet og bærekraftig Norge skal produsere mest mulig av maten vi spiser selv

Et grunnkonsept i norsk landbruk må være at vi normalt ikke skal kjøpe mat hos andre land når vi kan lage den selv. Det er klart det ligger store utfordringer i et slikt utsagn. Å sette opp konkrete krav til mengde og kvalitet i egen produksjon, geografiske hensyn vi vil ta, bærekraft, gode arbeidsforhold, akseptabelt inntektsnivå, er et godt sted å begynne. Den norske velferdsstaten skal gjelde alle, og den skal omfatte de som jobber i jordbruket over hele landet også.

Det er en målsetting at transport av mat til Norge fra andre land skal reduseres. Det er unødvendig å hente mat i fremmede land, og frakten inneholder et kostnadselement som ikke er priset fullt ut med reelle kostnader og vurdering av bærekraft.

Norge ligger langt nord i Europa, har mye fjell og lite dyrkbar mark. Jordbruk er en biologisk produksjon, avhengig av klima, vær og vind. Derfor kan ikke norsk jordbruk konkurrere med land som har klima og natur med bedre forutsetninger, og muligheter for mer industrielt landbruk. Disse forskjellene må vi finne ut hvordan vi skal leve med.

Norge er det perfekte beitelandet

Vi kan ha, og avle fram mengder av beitedyr og lage mengder dyrebasert mat i vår flotte natur som er perfekt egnet for kjøttproduksjon. Det kan bli en ny type landbruk i tillegg til det vi har, i en bredde og omfang vi ikke har sett før. Kanskje noe av det mest interessante er at de nordlige deler av landet har svært gode beitemuligheter. Dagens landbrukspolitikk modellert etter de store land med sitt storskala industri-jordbruk i et fordelaktig klima er ikke egnet her. Vintersesongen er en stor utfordring, men det må finnes løsninger for det. Norge må ha aksept for sine ekstreme forhold innen klima, landskap og geografi i handelsavtaler med andre land.

Vi skal sette pris på bøndenes rolle i landet vårt

Utstrakt tollvern for norsk jordbruk, importbegrensninger og kraftig økt selvforsyning er klare forutsetninger og målsetninger for Norge. Norsk jordbruk bør bygges opp til å kunne gi en selvforsyningsgrad på 80-90 %. Vi skal sette pris på bøndenes innsats og sørge for at mye høyere selvforsyning kan oppnås, evt. ved en felles dugnad og systematisk gjennomgang av alle muligheter i det lange landet vårt. God økonomi blant bøndene er en klar forutsetning.

Distriktene i Norge trenger jordbruket som basis for sin eksistens

Den urbaniseringen som foregår nå gjør mulighetene i landet mer begrenset, øker kostnadene og reduserer mulighetene til fritt å velge bosted, yrke og levekår. Moderne metoder innen matproduksjon skal kontinuerlig utvikles og tas i bruk. Her inngår også bynær og urban produksjon av matvarer.

Jordbrukets viktige samfunnsoppgaver er daglig selvforsyning og planlagt matberedskap. Det er utrygt å stole på andre områders matproduksjon til en hver tid. Behovet for egen matproduksjon fokuseres alltid under under kriser, og medvirkende faktorer er kriser, tørke og sult i andre deler av verden.

Landbruksforhandlingene kan trappes ned over en periode

En sak er om dagens forhandlingsinstitutt skal fortsette. Her er det innbakt status quo tenking med et tungt byråkrati, satt inn politiske prioriteringer og små muligheter for innovasjon og individuelle tiltak. Det er oppstått et konkret spørsmål om bøndene vil ha denne type avtale, og landet som helhet har tvilsom nytte av det.

Det er galt å henge fast i EU - vi dør ut

Norge bør si nei til EU og kvitte seg med EØS-avtalen og lage en egen nøye utformet handelsavtale med Europa. Alle våre handelsavtaler bør sees på i lyset av økt selvforsyning, transportavstander, naturlige forhold og mest av alt bærekraft. Norge har en svært liten økonomi, og alle disse faktorene må tas med. Å bli overkjørt av matvarer fra land med helt andre forutsetninger og kostnader enn oss er ikke akseptabelt.

Få fram og utnytte Norges spesielle kvaliteter

Mange land har andre regler for dyrevelferd, noen ganger med mye høyere antibiotikabruk. Med vår geografi og at vi kaller oss en velferdsstat har Norge på noen områder et annet kostnadsnivå enn flere av landene i Europa. Norsk matproduksjon må ha tollbarrierer, og vi må få aksept for de spesielle forhold landet har. Avtalene må utformes detaljert så våre forutsetninger og vår kvalitet kan slå igjennom.

Alt henger sammen. Andre produkter - som fisk - må også på bordet. Her har vi mange andre interne problemer som må løses - eksempelvis lakselus, syk fisk og rømming. Her har vi en helt annen situasjon der vi har ekstremt gode naturlige forutsetninger.

Photo by Matt Richmond

LINK:

Oppdals smak av fjell