Norsk pensjonssystem skal skilles fra statsbudsjettet med eget dedikert fond med penger fra oljeinntektene

Det er på tide å gjøre det, bare gjøre det. Våre oljepenger er utsatte penger, for de griske politikerulvene og finansfyrstene i verden sikler rundt dem. De venter bare på et påskudd for å slå til i kortsiktige formål.

Pensjonister som lever lenge dør som fattige pensjonister. Med stadige og økende budsjettproblemer er våre pensjoner utsatt for permanent unnderregulering, og det er på tide å introdusere et forutsigbart system for pensjoner, uavhengig av et politisk kortsiktig styrt budsjett. Med et fast forutsigbart pensjonssystem vil vi også unngå generasjonsmotsetninger. Tidshorisonten for pensjoner er mer en 40 år.

En omlegging der pensjonssystemet skilles ut fra statsbudsjettet og finansieres av et dedikert pensjonsfond basert på midler fra oljefondet, har både fordeler og utfordringer. La oss gå gjennom de viktigste aspektene:

Fordeler med en slik omlegging:

1. Økt transparens

   • Det blir lettere å skille mellom pensjonsforpliktelser og andre statlige utgifter.
   • Det skaper forutsigbarhet for både myndigheter og innbyggere.

2. Redusert press på statsbudsjettet

   • Pensjoner blir ikke en løpende budsjettpost, noe som kan frigjøre midler til andre formål eller redusere skattepress.

3. Mer stabil og bærekraftig finansiering

   • Et dedikert pensjonsfond kan gi langsiktig sikkerhet, særlig med en aldrende befolkning.
   • En slik modell ligner på systemer i land som Canada og Singapore, hvor pensjonsmidler er forvaltet separat.

Utfordringer med omleggingen

1. Overføringsproblematikk og størrelse på fondet

• Hvor mye av oljefondet skal overføres for å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser?
• Skal det være en engangs-overføring eller gradvis oppbygging?
• Feilberegning kan føre til at fondet ikke dekker behovet, og staten må likevel gripe inn senere.

2. Risiko og investeringsstrategi

• Et dedikert pensjonsfond vil ha mindre fleksibilitet enn dagens oljefond fordi pensjonsutbetalingene må skje forutsigbart hvert år.
• En mer konservativ investeringsstrategi kan være nødvendig for å unngå tap ved økonomiske kriser.

3. Inflasjon og økonomisk stabilitet

• Hvis store summer flyttes ut av oljefondet, kan det påvirke valutamarkedet og svekke kronekursen.
• Hvis utbetalingene fra pensjonsfondet overstiger fondets avkastning, vil man tvinges til å selge aktiva eller bruke skattepenger likevel.

4. Politisk risiko

• En slik reform vil være en stor systemendring som kan møte politisk motstand.
• Skal pensjonene fortsatt justeres med lønnsvekst, eller vil de følge en annen mekanisme?

Praktiske forhold og implementeringstid

1. Beregning av fondets størrelse og forventet avkastning

• Norge må fastslå hvor stort pensjonsfondet må være for å sikre bærekraftig utbetaling.
• Dette krever analyser av demografi, levealder og økonomiske vekstrater.

2. Gradvis innfasing eller engangsreform?

• En brå overgang kan skape usikkerhet i finansmarkedene og økonomien.
• En gradvis innfasing over 10–20 år kan være en mer stabil løsning.

3. Ny forvaltningsmodell

• Skal pensjonsfondet fortsatt forvaltes av Norges Bank, eller av en separat institusjon?
• Skal fondet ha en streng handlingsregel som hindrer politisk bruk av midlene?

Tidsramme for gjennomføring

• Kortsiktig (1–5 år): Utredning, beregninger og politisk debatt.
• Mellomlang sikt (5–15 år): Gradvis overføring av midler og etablering av forvaltningsmodell.
• Langsiktig (15+ år): Full drift av pensjonsfondet med bærekraftige utbetalinger.

Konklusjonen er at dette er mulig, dette må gjøres:
Ideen om et dedikert pensjonsfond er attraktiv for langsiktig stabilitet, men den krever omfattende planlegging. En gradvis overgang, kombinert med en tydelig investeringsstrategi og inflasjonskontroll, kan være den mest realistiske veien videre.

Photo by cottonbro studio