Lån innført av politikerne fører sykehusene mot kollaps
Sykehusfiasko, og politikerne kan ikke ha forstått det de har vedtatt
Regjeringen er i ferd med å kjøre sykehussystemet vårt mot fallitt. Det er klager på tilgjengeligheten for pasienter til norske sykehus. Det er store pasientkøer for behandling, og mange steder lange veier å reise til et sykehus. Henvisninger til sykehus fra fastleger avvises med økonomiske begrunnelser. Dette er mange brudd på forutsetningene for et godt skatte/innbyggerfinansiert helsevesen. Renter og avdrag svekker sykehusenes økonomi og reduserer derved driften, og resultatet er økte utgifter til helse for innbyggerne i landet.
Sitat: "Regjeringen skal også etablere et teknisk beregningsutvalg for sykehusøkonomi etter modell fra blant annet teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Arbeidet skal i første omgang rettes inn mot statsbudsjettet for 2026."
Norske sykehus må (tvinges til) siden 2001 å ta opp milliardlån fra staten
Lånefinasiering fører til kutt i helsetilbudet for å betale renter/avdrag. Andre offentlige byggeprosjekter - e.g. regjeringskvartalet, skoler, universiteter, jernbaner - går direkte over statsbudsjettet uten renter/avdrag.
Hele den norske helsemodellen som del av vår etablerte velferdsstat er nå i fare, og trues av kollaps som følge av en grovt feilaktige modeller for styring og finansiering.
Følgen er kaos i den praktiske finansieringen av helseforetakene. Samlet gjeld for norske helseforetak har steget til 62,5 milliarder i 2024, og vil stige framover. Det gir enorme renteutgifter for sykehusene. At sykehusenes ledere ikke for lenge siden har skreket opp om et slikt idiot-system er helt utrolig. Vi har alle sovet i timen siden dette ble innført i 2001.
Det er komplett uforståelig at finansieringen av sykehusene våre er gjeldsbasert med rente/avdragsbetaling. Sykehusene må også ha egenkapital for å få lån. Hvordan skaffer et statlig finansiert sykehus egenkapital: jo, reduserte utgifter ved redusert aktivitet!
Det råder total forvirring, virkningen av dette er klar, kjent, og svært negativ. Dette må gjøres om.
Hva er det som skjer her? Har våre myndigheter gått fra vettet? Hvem har funnet på dette, og hva er hensikten?
Vi ser nå en sterk gjeldsvekst, sentralisering av sykehusene og bred svikt i tilgjengeligheten.
Systemet bryter i økende grad med krav om likhet og geografisk tilgjengelighet i hele landet. Norge har mange steder lang, svært tungvint og tidkrevende transport til sykehus. Finansieringsmodellen må sikre at også små sykehus på landsbygda og i små byer kan tilby tjenester, selv om de ikke har høyt volum. Det må aldri bli normalt med reiser i bil på 4-6 timer med farer i form av uvær og dårlige veier å komme til behandling.
Hva er strategien, målsettingen og de styrende parametre?
For å lage et finansieringssystem som gjør at norske sykehus er blant de beste i verden på pasienttilgjengelighet (eller flere andre faktorer man vil prioritere), må man balansere flere aktuelle hensyn og ha klart at finansiering alene ikke er nok — organisering, arbeidskraft, teknologi og styring spiller også en rolle. For sykehusene er det fullstendig bort i natta å kreve lån med renter/avdrag og krav om egenkapital.
Her er en gjennomgang:
1. Finansieringsmodeller og pasienttilgjengelighet
a) Historisk kontekst
Rente/avdragsbetaling på finansiering etablert som gjeld gjennom statlige lån, samt krav om egenkapital er uhørt og unødvendig. Norske sykehus har tradisjonelt vært finansiert gjennom statlige bevilgninger via helseforetak, med en kombinasjon av rammebevilgning og aktivitetsbasert finansiering (DRG-systemer). Dette har noen styrker, men også svakheter for pasienttilgjengelighet:
- Rammefinansiering: gir stabilitet, men kan føre til ventelister hvis kapasitet ikke matcher etterspørsel. Ventelister er et stort problem nå.
- DRG/aktivitetsbasert: stimulerer produksjon, men kan føre til prioritering av enklere, kortvarige behandlinger fremfor komplekse eller kroniske pasienter. Målekriteriene må endres, og gjøres funksjonelle.
b) Mulige modeller for optimal tilgjengelighet
Ren kapasitetsbasert finansiering med fleksibel ramme
- Staten finansierer sykehus etter behov og befolkningsvekst, uten å knytte direkte til antall prosedyrer.
- Sikrer at sykehus kan ansette tilstrekkelig personell og utvide kapasitet for å redusere ventetider.
- Risiko: lite insentiv for effektiv drift.
Aktivitetsbasert finansiering med kvalitetsjustering
- Betaler sykehus per gjennomført behandling, men med tillegg for pasienttilfredshet, lav ventetid og gode behandlingsresultater.
- Kombinerer insentiver for produktivitet og kvalitet.
- Utfordring: risiko for “overproduksjon” eller prioritering av enkle prosedyrer.
Blended-modell (“Hybrid”) – ofte sett internasjonalt
- Basefinansiering: dekker faste kostnader og kapasitet.
- Resultat- og tilgjengelighetsbonus: ekstra midler ved kort ventetid, høy pasienttilfredshet og gode behandlingsresultater.
- Kan gi fleksibilitet, incentiv for tilgjengelighet og kvalitet samtidig som sykehusene ikke blir “utgiftstyrt” eller “inntektstyrt” alene.
2. Andre viktige hensyn
Selv om pasienttilgjengelighet skal prioriteres, bør finansieringsmodellen også vektlegge:
Kvalitet på behandling
- Kort ventetid er meningsløs hvis behandlingen er lav kvalitet.
- Kvalitet kan måles via komplikasjonsrater, overlevelse, pasientrapporterte resultater (PROM/PREM).
Likhet og geografisk tilgjengelighet
- Finansieringsmodellen må sikre at også små sykehus på landsbygda kan tilby tjenester, selv om de ikke har høyt volum.
Kompleksitet og helhetlig behandling
- Kroniske og komplekse pasienter krever mer ressurser. Modellene må ikke straffe sykehus som tar slike pasienter.
Innovasjon og langsiktig kapasitet
- Investering i teknologi, forskning, kompetansebygging og forebygging bør være en del av finansieringen, ellers risikerer man kortsiktige løsninger som reduserer fremtidig tilgjengelighet.
Effektiv ressursbruk
- Pasienttilgjengelighet må balanseres med bærekraft: overproduksjon eller overbemanning uten langsiktig plan kan føre til ineffektiv bruk av skattepenger.
Den mest lovende modellen for å gjøre norske sykehus verdensledende på pasienttilgjengelighet er en blandet finansieringsmodell:
- Basefinansiering: sikrer kapasitet og stabilitet.
- Resultatbasert tillegg: belønner korte ventetider, høy kvalitet og pasienttilfredshet.
- Kompensasjon for komplekse pasienter og små sykehus: sikrer likhet og helhetlig behandling.
Samtidig må man vektlegge kvalitet, likhet, effektivitet og innovasjon – ellers vil fokuset på en faktor - kostnader, tilgjengelighet, etc. - alene kunne skape ubalanse.
Det bør lages et konkret forslag til et poengbasert finansieringssystem for norske sykehus, hvor hvert kriterium får vekt, slik at man tydelig kan se hvordan ventetid, kvalitet og andre faktorer belønnes. Dette kan bli som en praktisk “oppskrift” for politikere.
Statlige penger i form av gjeld med rente/avdragsbetaling til seg selv må være en feilslutning hos noen? Hvor skal egenkapitalen komme fra? Hvorfor krever man en regnskapsmodell som er helt upassende?
En rimelig forventning er at fagmyndigheten for helsevesenet lager en komplett blandet finansieringsmodell med forslag til mulige vektlegginger. Pengene for å drive må komme ubeskåret som tilskudd fra staten, og fagmyndighetens oppgave er å etterse at vektleggingene oppnås, og justerer for avvik i dialog med partene.
Dette kan ikke fortsette. Vi må få et konkret forslag til et poengbasert finansieringssystem og øyeblikkelig slutt på renter/avdrag på lån.
Linker: