Med en liten stat kan økonomiske krasj forsvinne for godt

En nyttig lære er den om Occams Razor, som sier det enkle er det beste, eller sagt på en annen måte: ikke gjør saker mer kompliserte enn de behøver være - ikke la staten blande seg opp i alt mulig. Det er viktig at vi nå starter en prosess med å forenkle samfunnet, og en hovedoppgave er å fjerne statlige inngrep i stor skala. Byråkratiet er for stort, for kostbart og hemmer menneskene som bor her. Anarki er det ekstreme på den ene siden, den staten vi har nå er det ekstreme på den andre siden. En forenklet, liten stat ville gjøre oss alle glade og betydelig friere.

Jeg vil også sitere en av mine gamle favoritter popgruppen Steppenwolf som sier: "It is never to late to start all over again". Melodien ble spilt i filmen "Easy Rider", en amerikansk "road drama" film fra 1969.

En stor stat har stor makt, og det er uønsket

Når staten er stor blir statens makt stor, vi blir ufrie, skattene blir høye og vi sløser bort penger. En konsentrasjon av økonomisk makt i staten reduserer helt klart individets frihet og hindrer folks investeringer, markedets tilpasningsevne og god kost/nytte tenking. Når offentlige midler brukes på politisk bestemte prosjekter uten at økonomisk ansvar gjøres gjeldende, reduseres verdiskapingen i samfunnet.

Innovativ utvikling og verdiskaping kommer alltid bare fra innbyggerne i landet. Husk at staten er ingen personer, bare en konsekvens av maktbruk i unaturlige systemer for makt, og staten begrenser oftest hva folk kan gjøre.

Verdensøkonomien er unødig komplisert

Verdens økonomer snakker hele tiden om alle de økonomiske problemene vi har, de vi kommer til å få, og viser til de problemene vi har hatt. Det er så vanskelig å styre økonomien at det nærmest er uunngåelig at det blir vanskeligheter om og om igjen, og vi fikser det alltid bare etter at krisen er et faktum. Metoden for reparasjon er stadige rentejusteringer til "inflasjonen" er "under kontroll", eller til neste krasj kommer. Det er helt klart at statlig styring av økonomien på denne måten ikke kan fortsette, for det går på nervene løs. Alminnelige folk kan ikke ha det slik, og vårt samfunn blir utrygt.

Økonomiske krasj oppstår gjentatte ganger på grunn av en kombinasjon av faktorer, inkludert:

1. Markedssykluser: Økonomier svinger naturlig mellom perioder med vekst og nedgang kalt konjunkturer.
2. Spekulative bobler: Overvurderte eiendeler kan sprekke og forårsake omfattende tap.
3. Gjeldsakkumulering: Overdrevne låneopptak fører til uholdbar gjeldsmengde for privatfolk og bedrifter, som utløser mislighold.
4. Retningssvikt: Dårlig regulering eller ineffektiv myndighetspolitikk kan forverre mangelen på stabilitet.
5. Eksterne sjokk: Hendelser som kriger, pandemier eller energikriser forstyrrer økonomisk aktivitet.

Disse faktorene samhandler, og skaper sykluser av boom og bust. Økonomene sier vi ikke kan unngå det, for vi kan bare ordne det når krisen er et faktum. Å si slikt er jo helt på viddene, som om det er zombier som snakker.

Systemet er blitt meget komplisert nå, og vi har mange økonomer med meninger på kryss og tvers

Alt er vanskelig i økonomien, og min påstand er at vårt bedriftsøkonomiske system styrt av staten har ført samfunnet inn i kaos og ufrihet. Reglene vi må følge bare øker og øker, og ufriheten er allerede nær en fangesituasjon. Vi er fanget av systemet, og desperasjonen stiger. Betaler du ikke skatten, avgiften eller bidraget blir du straffet, og mulightene for straff stiger hver dag. Vanlig akseptert bedrifts- og samfunnsøkonomi tar heller ikke hensyn til bredden av faktorer som spiller rolle, for modellene er for smale og resultatene blir feil.

Statens oppgaver er helt uten grunn blitt enorme, byråkratiet er enormt, statens inntekter og utgifter er enorme og kompleksiteten er så stor at alt blir vanskelig.

Det er opplest og vedtatt at dårlig handelsbalanse med andre land kan ødelegge en nasjon. Håpløsheten sprer seg, fattigdommen øker blant de mange, og noen få firmaer og personer tillates å stadig vokse seg rike på bekostning av allmennheten. Det er som en gammel gresk tragedie - vi ser at det vil skje, så bare skjer det, og vi går inn i krisen helt handlingslammet.

Men heldigvis finnes det nasjonale økonomiske systemer uten kriser

Det er mulig å fikse statenes økonomiske problemer ved å gå tilbake til grunnleggende praktisk økonomi. Når alle innbyggere får sin rett og mulighet til å levere sine produkter til aktuelle kjøpere vil vi få økonomisk balanse, full sysselsetting, null inflasjon, effektiv ressursutnyttelse og fornøyde innbyggere i alle land. De som faller utenfor vil være få, og vil få hjelp av fellesskapet. En slik politikk må være målet.

Et slikt system er markedsorientert i den gamle betydningen av ordet. Det finnes da mengder leverandører av alle mulige slag, millioner av små firmaer over hele verden som tjener sine kunder godt, og utnytter ressursene på en god måte. De kjenner sitt marked inn og ut, og vet nesten alltid hvor mye de skal produsere og hvor mye de kan selge. Lokale leveranser er det beste, for det støtter enkle, bærekraftige lokale leveranser. Verdensøkonomien trenger ikke vite et fnugg om det som foregår i de tusen steder i de hundrevis av land i verden.

Et godt økonomisk system er enkelt å beskrive

Forutsetningen er at alle har produkter å selge og villige kjøpere som vil handle. Det vil være mulig når alle har oversikt over sine muligheter i markedet og handler på eget ansvar. Da kan de lett regulere sin produksjon både opp og ned. Det forutsetter at ressurser er tilgjengelige.

Vårt samfunn har kvalt seg selv med å tillate enorme firmaers markedsdominanser på mange områder. Dette skaper uoversiktlighet og en sentral stat som innbiller seg de kan ordne de selv-lagede problemer som oppstår. Dertil er pengeøkonomien med sin pengemengde, pengehastighet, pengeverdi gjort til en dominerende og bremsende faktor. Det er ikke mulig å ordne at alt dette henger sammen, og vi har således åpnet muligheten for de få manipulatorene på innsiden av systemet å ta verdiskapningen fra alle de andre. Der er vi nå.

Verdens ufullkomne økonomiske system kan fikses

Skjønner du hva jeg sier? Ser du hvor penger som hjelpemiddel kommer inn? Ser du at vi ikke trenger en statlig funksjon for å få det økonomiske systemet til å fungere? Når det er mengder selvstendige leverandører som alle har produkter å selge og villige kjøpere som vil handle får vi et marked som fungerer og alle blir fornøyde. Dessuten kan mange økonomier fungere helt uten penger. Penger er noe som finnes i bakgrunnen.

De store lovverkene med sine krav, de enorme statsutgiftene og byråkratiene vi har står nå foran nedbygging og forenkling, for vi kan ikke ha det slik. Kompleksitetene er nå så store at selv domstolene ofte ikke fatter sakens kjerne.

Ved å åpne systemet for alle vil de dominerende aktørene forsvinne og politikkens rolle blir å fokusere på utvikling av gode formål. Noen synes kanskje dette er å overforenkle en vanskelig sak, men det enkleste er ofte det rette. Tenk på prinsippet bak Occams Razor.

Photo by Josh Sorenson