Artikler > Økonomi

Handlingsregelen begrenser unødvendig Norges utvikling

Av Einar Eldøy 21.2.2025

Endring av den restriktive og skadelige handlingsregelen er ønsket

Norge trenger en plan for Oljefondet, og nye scenarioer for landets utvikling. Vi kan først estimere hvor stor del av Oljefondet Norge kunne ha brukt dersom vi ikke hadde hatt handlingsregelen (3 %-regelen) og i stedet finansierte offentlig forbruk mer direkte fra fondet. Det er flere måter å gjøre dette på. La oss ta utgangspunkt i et fond på 16 000 milliarder - fondets dagsverdi kan gå både opp og ned.

Metoder for å beregne mulig bruk av Oljefondet

1. Bærekraftig uttak basert på fondets avkastning

Oljefondet har en gjennomsnittlig realavkastning (etter inflasjon) på 3-4 % per år over tid.

  • Handlingsregelen setter grensen til 3 %, som anses som bærekraftig.
  • Men i gode perioder har fondet hatt høyere avkastning – f.eks. 5-7 %.
  • I slike år kunne vi teoretisk ha brukt 5-7 % i stedet for 3 %, uten at fondet krympet.

Beregning:

  • Oljefondets verdi per 2025 (antatt verdi) er ca. 16 000 milliarder kroner.
  • Handlingsregelen gir maks 3 % bruk = ca. 480 milliarder kroner per år.
  • Hvis vi økte bruken til 5 %, kunne vi brukt 800 milliarder per år.
  • Ved 7 % uttak, kunne vi brukt 1 120 milliarder per år.

Dette betyr at Norge kunne ha brukt 320–640 milliarder mer per år uten nødvendigvis å tømme fondet, men med noe høyere risiko i dårlige år.

2. Hvor mye kunne vi brukt uten å ta hensyn til avkastning?

Dersom vi ikke begrenset oss til bare avkastningen, men i stedet spiste av hovedstolen, kan vi se på:

  • Hvor lenge fondet hadde vart med høyere årlig uttak.

Eksempler:

Årlig uttak Forventet levetid på fondet (ingen ny tilførsel)
3 % (dagens bruk) Ubegrenset (fondet vokser videre)
5 % Ca. 50-60 år (avhengig av markedsavkastning)
10 % Ca. 25-30 år
20 % Ca. 10-15 år

Hvis vi doblet eller tredoblet bruken av fondet, ville det altså fortsatt vart i flere tiår, men til slutt bli tømt.

3. Hva hvis vi brukte fondet til større økonomisk stimulans?

Norge har vært forsiktig med pengebruk for å unngå inflasjon og valutaproblemer.
Men vi kan tenke oss scenarier der vi bruker mer penger til å investere i samfunnet, f.eks.:

  • Store infrastrukturprosjekter
  • Offentlig velferd og gratis tjenester
  • Omstilling fra oljenæringen til fornybar energi
  • Pensjoner økes i takt med kostnadsutviklingen i samfunnet så gamle pensjonister ikke ender opp som fattige
  • Skippertak i helsesektoren

Beregning av mulig stimulans:

  • En dobling av pengebruken fra Oljefondet (fra 3 % til 6 %) kunne gi 500–600 milliarder ekstra per år.
  • Dette kunne tilsvart en kraftig økonomisk vekst, men også større risiko for inflasjon og svekket kronekurs. Så lenge ressursene man vil bruke finnes, kan inflasjon kontrolleres.

La oss se på en mulig konklusjon

  • Norge kunne lett ha brukt mer enn dagens 3 % av fondet uten at det forsvant raskt.
  • Et uttak på 5–7 % per år ville fortsatt vært bærekraftig i mange år.
  • Hvis vi brukte hovedstolen, kunne vi tømt fondet på 10-60 år avhengig av tempoet.
  • Økt bruk kunne gitt store samfunnsgevinster, men også risiko for inflasjon og valutavolatilitet.

Photo by Christina Morillo