BEDRE ØKONOMI: Kredittforeninger er ikke det samme som banker

For alminnelig folk er formue fokus nå på boligens verdi og lånets størrelse. Det er for snevert, folks formue burde være mye bredere sammensatt enn bare boligen. Finansielle instrumenter og kontanter bør også være med. Det er nå mange som har utilstrekkelig med penger til hus, og lånet blir for svært. Vi ser at det er mange som ikke kommer inn på boligmarkedet under de forhold som råder nå.

Tenk litt på hva systemet for finans og formue i Norge nå er - det er ikke det beste for alle. Vi bør alle gå i tenkeboksen og jobbe ut et bedre samfunns-system for bolig og formue, for alle nordmenn bør ha formue og bolig om de vil og dessuten greie seg godt.

Her er noen opplysninger om kredittforeninger - de kan være nyttige

Kredittforeninger er en type institusjon som var her, men er borte i Norge nå. De finnes i beste velgående i mange andre land, og tiden er som vanlig inne for å tenke nytt her hjemme også. Vi trenger kredittforeninger. Kanskje et bedre navn er spareklubber der fokus er på formuesoppbygging for sparere og ikke utlån og fortjeneste for aksje-eierne.

Kredittforeninger er finansinstitusjoner som eies og drives av medlemmene deres, som vanligvis er individer med et felles ønske eller ambisjon, for eksempel å jobbe for samme arbeidsgiver, som tilhører samme fellesskap eller deler en felles interesse. Her er en oversikt over kredittforeningens funksjon, historie, global spredning og sentrale forskjeller fra banker.

KREDITTFORENINGEN ER "NO PROFIT" FOR MEDLEMMENE

• Finansielle tjenester: Kredittforeninger tilbyr en rekke finansielle tjenester som ligner på banker, inkludert sparekontoer, brukskontoer, lån (som personlige lån, boliglån og billån), kredittkort og noen ganger til og med investeringsprodukter.

• Medlemseierskap: I motsetning til banker, som vanligvis eies av aksjonærer som søker profitt, eies kredittforeninger av medlemmene deres. Hvert medlem har lik stemme ved valg av styre, uavhengig av hvor mye penger de har på sin konto.

• Ikke-for-profit-status: Mens kredittforeninger har som mål å tjene penger, er de ideelle organisasjoner. Eventuelt generert overskudd blir vanligvis reinvestert i kredittforeningen eller returnert til medlemmene i form av lavere avgifter, bedre renter eller forbedrede tjenester.

Historie tilbake til 1800-tallet

Konseptet med kredittforeninger dateres tilbake til 1800-tallet, med tidlige eksempler funnet i Europa. Den første moderne kredittforeningen tilskrives ofte Friedrich Wilhelm Raiffeisen, som grunnla den første landlige kredittforeningen i Tyskland på midten av 1800-tallet.

Kredittforeningsbevegelsen skjøt fart på begynnelsen av 1900-tallet, spesielt i Europa og Nord-Amerika, som et svar på behovet for tilgjengelige og rimelige finansielle tjenester for arbeiderklasseindivider og lokalsamfunn. Kredittforeningsbevegelsen fortsatte å vokse gjennom det 20. århundre, og spredte seg til forskjellige land rundt om i verden.

Nå finnes kredittforeninger over hele verden

Kredittforeninger finnes i mange land over hele verden, med varierende grad av fremtredende plass og regulering. De er spesielt vanlige i land som USA, Canada, Irland, Storbritannia, Australia og mange andre. Selv om de kan operere under forskjellige navn og regulatoriske rammer i forskjellige land (som kooperativer eller gjensidige selskaper), forblir de underliggende prinsippene for medlemseierskap og ikke-for-profit drift konsistente.

Sentrale forskjeller fra banker:

• Eierstruktur: Kredittforeninger eies av medlemmene, mens banker vanligvis eies av aksjonærer.

• Profitmotiv: Banker har som mål å maksimere fortjenesten for sine aksjonærer, mens kredittforeninger prioriterer å betjene medlemmenes økonomiske behov.

• Styring: Medlemmer av kredittforeninger har medbestemmelse i styringen av institusjonen gjennom å stemme for styret, mens bankkunder vanligvis har liten eller ingen direkte innflytelse på bankens virksomhet.

• Skattestatus: Kredittforeninger kan nyte godt av visse skattefordeler på grunn av deres ikke-for-profit status, noe som kan føre til bedre priser og tjenester for medlemmene deres.

NORGE MANGLER KREDITTFORENINGER

Samlet sett spiller kredittforeninger en betydelig rolle i mange land. De tilbyr samfunnsfokuserte finansielle tjenester til et bredt spekter av enkeltpersoner og lokalsamfunn på gode betingelser. De kan bli aktuelle i Norge også. Det norske økonomiske demokratiet kan komme på beina igjen.

BILDE PEXELS OLLY