Arbeiderpartiet er totalt useriøse i sitt skattelotteri, men de vant valget

Skattelotteriet er i gang - og det er politisk juks.

En måned før valget høsten 2025 var AP i krise, for de lå an til å tape valget. Så kom Jens Stoltenberg, folket fikk forhåpninger, de fikk løfte om skattelotteri, reduserte studielån, gratis ferje. Var det mer?

Realitene i norsk skattelotteri viser seg: De som får skattelette er helt tilfeldig utvalgt - tro det eller ei. Det er ingen kriterier tilstede, ingen er bevisst utvalgt, ingen analysegrunnlag, ingen kontrollgruppe. Det er ikke spesifisert hvordan resultatene skal måles, eller hvem som skal gjøre det. Dette er en skandale.

Skattelotteriet er i gang uten metode - det har ikke innhold

Kyniske AP mener gevinst i et ikke ferdig-spesifisert statslotteri skal kunne få flere "NEETs" i aldersgruppen 20-35 til å jobbe. Stoltenbergs skattelotteri er i ferd med å dras i gang, folk i aldersgruppen har fått nye skattekort - med og uten skattefradrag. Det hele er en komplett farse - et skudd i natta, et rop om hjelp - for tiltaket er fullstendig blottet for metode.

Var dette alt? De skal bruke NOK 500 millioner på å innføre et system for noe kalt arbeidsfradrag, uten å ha begrep om problemet, tiltakene, analysen, løsningen. Metoden er der ikke, og dette skal foregå i 3-5 år. Hvem eier den praktiske siden av prosjektet?

Hva er dette for noe - hemmelig eller usynlig metode?

Er det bare slik at folk som er NEETs (Not in Employment, Education, Traning) i aldersgruppen skal få vite at de kan få et mulig fradrag i inntekt på 125.000, med mulig skattereduksjon på kr. 27.500 hvis de skaffer seg en jobb, hvis de er i jobb, hvis de blir i jobb? Hva er det vi skal finne ut, hvem er prosjektgruppe? Hvilke data trenger vi?

I statsbudsjettet har AP satt av 500 millioner kroner, og vil trekke ut 100.000 unge som kan få et arbeidsfradrag på 125.000 kroner. Regjeringen definerer unge personer som dem mellom 20 og 35 år, og forslaget kan gi en skattelette på 27.500 kroner per år for dem som trekkes ut. I lignende prosjekter rundt om i verden bruker man et tilfeldighetsprinsipp i uttrekking av hvem som skal få arbeidsfradrag og tilhørende skattelette. Det er ikke alle som får skattelette. Metoden til Stoltenberg er ikke beskrevet i det hele tatt.

Dette var et valgstunt - et velberegnet strategisk valgkamp stunt

Hvor tallene kommer fra er usagt, en skattelette på kr. 27.500 for 100.000 personer er verdt 2.75 milliarder som må måles mot økte inntekter og mer skatt ved at flere er i jobb. Det er komplisert å finne resultatet her.

Jens Stoltenberg klarer aldri å få etablert en metodisk ordning med skattelotteri for å få folk på jobb, aldri noensinne. Å få det til krever en god metode, noe som tydeligvis er fjernt for den gode Jens. Å snakke om denne saken som han gjorde var et planlagt valgstunt: positiv mann - skattelette - vi stemmer på ham. Ingen konkretiseringer, bare preik.

La oss se nærmere på saken.

Hva skjer med folk som får fradrag i arbeidsinntekten på 125.000 før skatt beregnes

Hvem er de: Tar de jobber, blir de stående i jobbene, og hvis de slutter, hvorfor det? Kan man få flere i jobb med store skattefradrag? Saken er kompleks, og konkrete resultater kan vanskelig måles. Det kommer ikke til å bli noe av dette før en metode utvikles.

Et arbeidsfradrag er et særskilt fradrag som kun gis i arbeidsinntekt. Hvis man står i jobb kan man få en redusert skatt. De som får tilbud om å være med skal trekkes ut ved loddtrekning, de må alle være identifisert, d.v.s. at man må ha et sett opplysninger om dem, og de må følges opp.

Ingenting er gjort i saken, det er kun lansert som en "fresh" ide, og et innledende notat fra en arbeidsgruppe er produsert. Saken er komplisert. Den var nok et valgkamputspill, eller et forsøk fra AP på å utmanøvrere de andre partiene totalt.

Regjeringen mener Norge må få flere unge i arbeid

Som en praktisk opplysning er det omtrent 1.12 millioner personer i den aktuelle aldersgruppen i Norge.

Norge skal finne ut om det er mulig å lede folk som er "NEET" inn i arbeid med skattelette. Dette skal organiseres som en studie over 3-5 år. Budsjettrammen for prosjektet over 5 år kan være mange milliarder - dette er det ikke opplyst noe om. Folkene som kan vinne i loddtrekningen må være "NEET", en internasjonalt mye brukt forkortelse for «not in employment, education or training».

Hvor mange av gruppen på 1.12 millioner som er "NEET" vet jeg ikke. Prosentene er ikke helt klare. Det kan være 6.6% eller 74.000 personer, eller 11% eller 123.000 personer. Offisielle tall foreligger ennå ikke.

Prosjektet er med i Statsbudsjettet for 2025 som Arbeiderpartiet har lagt frem

Det skal forhandles om saken, for det ligger mye arbeid i her før det kan settes i gang som praktisk tiltak. Det er da et praktisk problem at en regjering varer i fire år, og det er ikke sikkert neste regjering vil dette.

Dette krever en stor studie for å komme fram til noe brukbart. Slike studier havner fort i paradoksenes verden, for etter studien vet vi mer, men kanskje noe helt annet enn det vi ønsket. Prosjektet er åpenbart kompleks, analyse kan bli vanskelig.

Det trengs en stor, dyr organisasjon for å gjøre dette, og dataprogrammer

For å gjennomføre en stor, flerårig randomisert kontrollert studie (RCT random controlled test) med 3–5 års varighet for en aldersgruppe som 20–35 år, kreves en betydelig organisasjon med spesifikke funksjoner.

Dette handler både om forskningsdesign, datainnsamling og analyse, implementering av insentiver, og kontinuerlig administrasjon og oppfølging.

Det er klart stor risiko for at en slik studie mislykkes. Hovedgrunnen er at kompleksiteten er stor, kanskje alt for stor for å trekke konklusjoner. Norge er alltid et samfunn i forandring.

Her er en detaljert oversikt over momenter:

1. Størrelse og skala

• Antall deltakere må typisk være 50 000–150 000 personer for å få presise estimater, spesielt hvis man ønsker å estimere effekter i undergrupper (kjønn, region, utdanning).
• Administrative enheter må ha nok ansatte. Et minimum er 50–100 faste ansatte, men ofte flere hundre hvis man inkluderer feltpersonell, IT og oppfølging.
• Budsjett er på flere hundre millioner kroner over 3–5 år, avhengig av insentivstørrelse, IT-systemer og evaluering.

2. Nødvendige funksjoner, ansvar, oppgaver, avdelinger, bemanning

• Prosjektledelse / styring: Overordnet planlegging, koordinering, rapportering til departement/regjering/forskning: 5–10 personer

• Forskningsdesign / metode: Utforme RCT-studien, stratifisering, randomisering, pre-analysis plan, statistikk: 5–10 personer

• Datahåndtering / IT: Kobling mot registre (SSB, NAV, Skatteetaten), sikker datalagring, anonymisering, utvikling av dashboard for oppfølging: 10–20 personer

• Felt- og implementeringsteam: Kontakt med deltakere, informasjonsbrev, oppfølging ved spørsmål, håndtering av insentiver (skattelette/subsidier): 20–50 personer

• Analyse / evaluering: Statistisk analyse, rapportering, håndtering av undergrupper, interim-analyser: 10–15 personer

• Juridisk / etikk / compliance: GDPR, personvern, etikkgodkjenning, forsikrings- og kontraktsarbeid, håndtering av offentlig kommunikasjon: 5–10 personer

• Kommunikasjon / PR / deltakertilbakemelding: Informere deltakerne, publikum, media; sørge for gjennomsiktighet: 5–10 personer.

• Økonomi / budsjettering / insentivstyring: Utbetaling av skattelette, kontroll av arbeidsmarkedstiltak, rapportering av kostnader: 5–10 personer.

• Kontinuerlig kvalitetskontroll: Sikre korrekt randomisering, dataintegritet, følge opp protokoller: 5–10 personer.

Totalt blir dette ca. 70–150 personer, avhengig av hvor mye man outsourcer til eksterne partnere (f.eks. IT-utvikling, datakoblinger, analyseinstitutter).

3. Kritiske elementer for flerårig gjennomføring

• Langsiktig prosjektplan: milepæler for hver fase (rekruttering, randomisering, implementering, oppfølging, analyse).
• Robust IT- og datasystem: sikker håndtering av sensitive opplysninger, kobling mot registre, tracking av deltagere over tid.
• Fleksibel randomisering: må kunne oppdateres for nye kohorter, eventuelt midtveis justering av undergrupper.
• Kontinuerlig oppfølging: minimere frafall; håndtere deltakere som flytter eller endrer status.
• Evalueringsteam med uavhengighet: forskere bør være uavhengige for troverdige resultater.
• Regelmessig rapportering: både internt til styringsgruppe og eksternt til myndigheter.
• Etikk og kommunikasjon: unngå følelse av urettferdighet eller stigmatisering, sikre frivillig deltakelse.
• Insentiv-administrasjon: sikre korrekt utbetaling av skattelette eller andre fordeler, integrasjon med Skatteetaten eller NAV.

4. Samarbeidspartnere

• Statistisk sentralbyrå (SSB) – kobling av registerdata, demografi.
• NAV / Skatteetaten – implementering av økonomiske insentiver og oppfølging.
• Universiteter / forskningsinstitutter – analyse, pre-analysis plan, fagfellevurdering.
• IT-leverandører / dataforvaltere – sikre systemstøtte for store datamengder og anonymisering.
• Etikk- og personvernsrådgivere – sikre lovlighet og samfunnsmessig aksept.

Kort sagt er dette stort og komplisert: en organisasjon på størrelse med en liten offentlig etat eller et forskningsprosjekt på tvers av flere universiteter er nødvendig for å gjennomføre et 3–5 års RCT med 100 000+ deltakere på en robust og troverdig måte.

Å bygge opp dette for 3-5 år er ingen sikker metode, men dersom det etableres permanent over lang tid - som en ny avdeling i NAV - kan det gjennomføres. Først må man se hva denne første studien gir.

Dette er en studie som skal gi indikasjoner om framtida

Budsjettet for 2025 inneholder kr. 500 millioner for 2025. Prosjektet skal vare i 3-5 år. Kalkyle for prosjektet over hele perioden er ikke satt opp. Et anslag for skattelettens verdi per år er kr. 2.7 milliarder, og personellutgifter, etablering av data-systemer og analyser kommer i tillegg i milliardklassen (?) hvert år.

Det er klart at samlede utgifter kan bli mer enn kr.10 milliarder for et prosjekt som dette. Resultatene er usikre. Først må man undersøke og få klarhet i det problemet man skal løse.

La oss tenke nøye over hva vi holder på med her i landet

Det er klart vi skal jobbe, men folks egne sammensatte premisser er nå helt glemt. Vi må også huske på at det i vårt land finnes personer som har korte, lange, frivillige perioder uten utdanning, arbeid eller annen aktivitet. Utradisjonell tenking og aktivitet er av det gode.

Har vi egentlig for få gode virkemidler og alternativer for dagens ungdom? Er arbeidslivet, spesielt på de lavere nivåer i en bedrift, riktig lagt opp? Er det interessant/givende å delta der?

Full integrasjon i det etablerte arbeidsmarkedet er en skremmende greie når du hører det om deg selv: "Hun(han er fullt integrert i det etablerte arbeidsmarkedet". Hjelp!

Norge er preget av standardiserte tanker om hva folk skal gjøre

De skal gå på skolen, og så jobbe i 40 år. Ragnar Anton Kittil Frisch sine umoderne tanker lever ennå. Vi må finne ut av vår modernitet, se hva verden er blitt til, og la folk i større grad få direkte løpende andel i avkastningen av samfunnets investeringer. Vi skal med andre ord skape en ny verden. Det er ikke sikkert skattefradrag hjelper, og kan vi finne ut hva det er som hjelper?

Regjeringen er ikke moderne i sine tanker. På engelsk bruker man uttrykket "a pie in the sky." Dette er en slik. Eller en pudding, en bløt sak fra en bløt mann.

Link

Finansminister Jens Stoltenberg har et alvorlig metodeproblem i sin forskning på et skattelotteri til 2,5 milliarder kroner, mener skatteprofessor Ole Gjems-Onstad.

Høringsnotat - Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge

Regjeringen: Forsøk med arbeidsfradrag for unge

Regjeringen: FORSØKSORDNING MED ARBEIDSFRADRAG

Bilde ved Sora