DEL DEL: Forvaltning av felles ressurser handler om deling
Felles ressurser: Når alle får del kan alle bli tilfreds
Amerikanske Elinor Ostrom fikk Nobelprisen i økonomi i 2009 for sitt arbeid med hvordan man kan administrere felles ressurser. Svært mange ressurser i et område bør etter min mening deles mellom folk som er interesserte og kan vise til en aktiv rolle.
Det er mange aktuelle ressurser for deling. Jord/land, olje, beiteland, skog, strandsoner, vilt, fisk, bær, sopp, vann til vannkraft og vanning. Det er enda flere.
ALLMENNINGER finnes overalt
Ostrom mottok Nobelprisen for sin forskning som viser viktigheten av allmenningene rundt om i verden. Arbeidet hennes med å undersøke hvordan lokalsamfunn samarbeider for å dele ressurser, går til kjernen av dagens debatter om ressursbruk, offentligheten og Jordas fremtid.
Hun er den første kvinnen som har blitt tildelt Nobel i økonomi.
Det finnes ingen "Tragedy of The Commons"
Ostrom mener at "tragedien" i slike situasjoner ikke er uunngåelig, slik rådende mening var. Hun trodde. I stedet, hvis brukerne av ressursen bestemmer seg for å samarbeide med hverandre, overvåke hverandres bruk av ressursen og håndheve regler for å administrere den kan de unngå "tragedien".
Det er et voldsomt pluss å dele, ingen tragedie
Ostroms arbeid svarer derfor effektivt på populære teorier om "Tragedy of the Commons", som har blitt tolket til å bety at privat eiendom er det eneste middelet for å beskytte begrensede ressurser fra ruin eller utarming. Hun har dokumentert mange steder rundt om i verden hvordan samfunn finner måter å styre allmenningen for å sikre dens overlevelse for brukernes behov og fremtidige generasjoner.
Mange gode praktiske studier gjennomført
Et eksempel på dette var feltforskningen hennes i en sveitsisk landsby der bønder pleier private tomter for avlinger, men deler en felles eng for å beite kyrne sine. Selv om dette ville virke som en perfekt modell for å bevise tragedie-of-the-commons-teorien, oppdaget Ostrom at det i virkeligheten ikke var noen problemer med overbeiting. Det er på grunn av en felles avtale blant landsbyboere om at man har lov til å beite flere kyr på enga enn de kan ta vare på over vinteren – en regel som dateres tilbake til 1517. Ostrom har dokumentert lignende effektive eksempler på å «styre allmenningen» i sin forskning i Kenya, Guatemala, Nepal, Tyrkia og Los Angeles.
Basert på hennes omfattende arbeid, tilbyr Ostrom 8 prinsipper for hvordan fellesskap kan styres bærekraftig og rettferdig i et fellesskap.
Ostroms 8 prinsipper for å administrere et fellesområde
Definer klare gruppegrenser.
Tilpass regler for bruk av fellesgoder til lokale behov og forhold.
Sørg for at de som berøres av reglene kan være med på å endre reglene.
Sørg for at fellesskapets medlemmers rettigheter til å lage regler respekteres av eksterne myndigheter.
Utvikle et system, utført av fellesskapsmedlemmer, for å overvåke medlemmenes oppførsel.
Bruk graderte sanksjoner for regelbrudd.
Gi tilgjengelige, rimelige midler for tvisteløsning.
Bygg ansvar for å styre den felles ressursen i nestede nivåer fra det laveste nivået opp til hele det sammenkoblede systemet.
Dette berører også indirekte grunnskatt/grunnrente temaet, og almenninger og felles ressurser i sin helhet bør ha regler som fremmer deling og fornuftig bruk til beste for alle.