COP28 holdes i Dubai De Forente Arabiske Emirater i november

Den nye konferansen blir en flopp. USA nekter å betale klimakompensasjon sier Kerry til kineserne. I fjor ble over 200 nasjoner enige om lage et tap og skade fond. De såkalte utviklede nasjonene skulle betale, men ingenting er klart. Det ble klat en suksess, men var det ikke. Det har vært mange møter i saken uten avklaring og dessuten er beløpene for lave.

Påstanden om at utvkilingsland er hardere rammet enn andre land av klimaproblemene er tatt ut av luften. Dette går dårlig - det blir ingen kompensasjonsordning.

COP27 etterlot en stor krangel om historiske tap og skader som skyldes klima

Vis meg pengene, het det en gang. Men slik er det ikke blitt i klimasaken - det finnes ingen penger. Amerikanerne nekter å føle seg skyldig i klmasaken overfor noen som helst. Den verden vi kjenner er bygget på kull, olje og gass. Å gå bort fra fossile brensler er en enorm sak. Det vil ta 100 år og kreve ufattelige investeringer. En liten sak som å skifte ut alle biler med elektriske biler er ugjørlig innen 50 år.

COP27 er over og gjennomføring mangler igjen - COP28 blir ikke bedre

Begrepet klimagjeld er introdusert, fossilt brensel skal fases ned, ikke ut. Det går mot et voldsomt muntlig oppgjør i klimasaken. Klimasamtalene i Egypt skal finne løsning på hvem som skal betale for de historiske klimaproblemene man har hatt i mange land. Flommer, oversvømmelser, uvær av alle slag kan ha sin bakgrunn i menneskeskapt utslipp av klimagass i tiden etter den industrielle revolusjon. Det er egentlig vanskelig å tro at man få en klar og saklig diskusjon rundt et tema som dette. En rekke land hevder at de rike skal betale penger til de mindre utviklede land. Definisjoner, grad av skyld og kilder til finansiering synes vanskelige å finne. Det kan ende med et utvannet kompromiss som ikke varer.

Store penger kreves hvert år - hvor lenge?

FNs COP27 klimaplan vil nå ha 8 -10 tusen milliarder US dollar (trillioner på amerikansk) årlig for å redde klimaet. Dette skal som kjent brukes til investeringer i grønn energi så vi raskt kan redusere utslippene av drivhusgasser. Husk at det tar tid å bygge, produsere, planlegge alt som skal til.

Det er regjeringer, sentralbanker, kommersielle banker, og investorer som skal skaffe disse pengene for å få til en lavkarbon økonomi. Investeringer i ny energi vil trekke omtrent halvparten av pengene. Målet er netto null utslipp i 2050.

Det er helt klart at dette er urealistisk. Ingen vil betale, pengene kommer ikke, ingenting vil skje. Det er bare realisme og konkrete planer som kan bringe verden framover.

COP-møtene er et eneste surr

Det formelle er helt i tåka på COP møtene. Hvilken organisasjon står egentlig bak COP, hvilken status har møtet, hvilke fullmakter har deltakerne til å stemme, hvilke deltakere stiller de forskjellige land med og på hvilket nivå, det kastes inn temaer fra siden i etterhvert. Årene går, og alle COP-møtene er like bisarre, alle viktige saker utsettes til neste år. Møtene er degenerert til samtaler uten konsekvenser.

Hvis hele verden mener alvor med å løse klimaproblemet må formalitetene rundt møtene bli klarere. Organisasjon med myndighet, vedtak, forpliktelser og gjennomføring er saksgangen.

Tap og skade er vanskelige begreper når de knyttes til klima

Mange land med svak økonomi, eksempelvis i Afrika, er jo store olje- og gass-produsenter som ikke ønsker å redusere inntektene sine her. Mange har historie som har utviklet seg på forskjellige måter, og å få klare regler for erstatning for tap og skade knyttet til klimaproblemer synes mildt sagt vanskelig.

Forhandlingene går nå mot en konfrontasjon om hvordan og raskt man skal skaffe penger til utviklingsland som er ødelagt av dødelige og kostbare klima virkninger. Det er mange begreper som brukes. Det blir hard kamp og harde ord nå.

Fronter er dannet: G77 landene og Kina og mer enn 130 utviklingsland mot hverandre

Et dokument er laget for opprettelse av et speielt fond for å assistere utviklingsland i å greie kostnadene med ikke-økonomisk og økonomisk tap og skade forårsaket av ekstremvær og stigende havnivå. Behovet er øyeblikkelig i følge den største blokken i samtalene. Historisk sett har det lenge vært presset på for slik finansiering, spesielt etter store flommer i Pakistan nylig.

Hvor et fond skal skal komme fra er ikke sagt av noen, bare generelle vendinger, men det antydes at det bør være på plass til neste års COP28 i Dubai. Det blir nok en gang vanskelig, vi nærmer oss umulig..

USA og EU vil ikke være med fordi det da aldri tar slutt

De rike nasjonene vil ikke være med fordi konsekvensene kan bli store og vare lenge. De vil snakke mer om detaljene og klargjøre saken mer. Det snakkes derfor om en mosaikk av løsninger. En utvidelse av eksisterende ordninger er også en vei å gå. Tidligere løfter er ikke overholdt, og de fattige nasjonene ser at det samme skjer nå. Det er flere forslag ute, og det er vanskelig å si hva det ender med. Noen ønsker en to-årig prosess.

Ordlyder er som vanlig viktige. Det gjelder å si det riktige. Ordet klimagjeld er et rop om hjelp. COP-møtene kommer til å gå ut hvis det fortsetter slik.

Photo by Luriko Yamaguchi