Boligbyggelagslovens opphevelse - hvorfor og konsekvenser (2)
Hvorfor boligbyggelagsloven ble opphevet, og konsekvensene dette har hatt.
Kall dem haier, for bankene og hushaier har overtatt boligmarkedet i Norge, og lagt sin klamme hånd over det hele. Den norske boligpolitikken ble totalt kommersialisert på 1980-tallet, og har siden da vært en sammenhengende skandale, spesielt i byene. Det er nå nesten umulig for vanlige folk å komme seg inn på boligmarkedet i byene uten stor tilgjenglighet på kapital.
Opphevingen av boligbyggelagsloven og den gradvise liberaliseringen av boligmarkedet har hatt store konsekvenser for norsk boligpolitikk. For å forstå dette må vi se på hvorfor loven ble opphevet, hvilke krefter som drev utviklingen, og hvilke konsekvenser dette har hatt for boligmarkedet og samfunnet generelt.
Hvorfor ble boligbyggelagsloven opphevet?
Opphevingen av boligbyggelagsloven var en del av en bredere markedsliberalisering som skjøt fart fra 1980-tallet. Det var flere grunner til at myndighetene ønsket å fjerne den:
Økt tro på markedet
- Fra 1980-tallet og utover fikk markedsliberale ideer mer gjennomslag i norsk politikk.
- Mange mente at private utbyggere og et mer åpent boligmarked ville føre til større utvalg og mer effektiv ressursbruk.
Mindre statlig styring av boligmarkedet
- Tidligere var boligpolitikken tett knyttet til Husbanken, med statlige subsidier og reguleringer.
- På 1990- og 2000-tallet ble disse ordningene gradvis svekket, og boligbyggelagene måtte tilpasse seg en mer kommersiell tankegang.
Økt individuell eiendomsrett
- Borettslag ble tidligere sett på som en mellomløsning mellom leie og eie.
- Etterhvert ble det mer attraktivt for folk å eie boligen sin direkte, noe som svekket borettslagsmodellen.
Finansielle interesser
- Bankene og finansnæringen hadde stor interesse av å liberalisere boligmarkedet fordi det skapte en større gjeldsøkonomi.
- Med et deregulert marked kunne folk låne mer, og boligprisene steg, noe som ga økte inntekter til banker og investorer.
Sterkere fokus på profitt i boligbyggelagene
- Store aktører som OBOS og USBL begynte å bevege seg i en mer kommersiell retning.
- I dag driver for eksempel OBOS både som boligbyggelag og som en av Norges største eiendomsutviklere med fokus på profitt.
Konsekvenser av opphevingen
Opphevingen av boligbyggelagsloven og den økte liberaliseringen har hatt både positive og negative konsekvenser:
Positive konsekvenser
✅ Økt fleksibilitet i boligmarkedet
- Private aktører har større spillerom til å bygge boliger i takt med markedets behov.
- Flere boligformer er tilgjengelige, inkludert selveierleiligheter og sameier.
✅ Flere muligheter for investering
- Boliger har blitt en viktig spareform for mange.
- Flere kan investere i utleieboliger og bygge seg opp verdier.
✅ Internasjonal kapitalstrøm inn i boligsektoren
- Norske byer har fått mer kapital til store byggeprosjekter.
- Utenlandske investorer bidrar til vekst i eiendomsmarkedet.
Negative konsekvenser
❌ Sterk prisvekst og økt gjeldsbelastning
- Boligprisene har eksplodert, spesielt i byene.
- Folk må ta opp store lån for å komme seg inn på boligmarkedet, noe som øker økonomisk risiko.
❌ Mindre sosial boligbygging
- Kooperativ boligbygging har blitt redusert, og boliger bygges i større grad for profitt.
- Mange som tidligere kunne fått hjelp av boligbyggelag, faller nå utenfor boligmarkedet.
❌ Økende ulikhet
- De som allerede eier bolig har fått store verdistigninger, mens førstegangskjøpere sliter med å komme inn.
- Folk med lav eller ustabil inntekt har vanskeligere for å skaffe seg en bolig.
❌ Boliger som investeringsobjekter
- Flere boliger kjøpes for utleie og spekulasjon, i stedet for å brukes som hjem.
- Store profesjonelle aktører dominerer leiemarkedet, noe som gir høyere leiepriser.
Linker