Boligbyggelagsloven ble avviklet med store negative konsekvenser

Det er boligkrise i landet. Ingen politiske partier har dette som tema i valget om noen uker. Regjeringen Støre skal "bygge" 130.000 nye boliger i landet. Virkemiddelet er raskere saksbehandling. Problemet er at boliger i de store byene er for dyre til at "alminnelige folk" kan kjøpe dem, selv om saksbehandlingen blir aldri så rask.

Markedet for boligere i byene er helt overtatt av investorer, spekulanter, flippere og utleiere av mange slag. Det er store penger å tjene. En dyp teknisk/økonomisk/juridisk gjennomgang må til for å løse saken.

En mer balansert boligpolitikk, der boligbyggelagene og politiske virkemidler fortsatt hadde en sterk rolle, kunne gitt bedre resultater. Noen mulige løsninger kunne vært:

• Opprettholde forkjøpsretten og borettslagsmodellen i større grad
  → Dette ville sikret at flere fikk tilgang til rimelige boliger.
• Sterkere regulering av spekulative boligkjøp og utleie
  → Begrensning av investorkjøp kunne gitt bedre tilgang for førstegangskjøpere.
• Flere ikke-kommersielle boligprosjekter
  → Inspirasjon fra byer som Wien, hvor offentlige og kooperative boligmodeller fortsatt fungerer godt.
• Statlig subsidiert boligbygging for lavinntektsgrupper
  → Husbanken og boligbyggelagene kunne fått en større rolle i å utvikle rimelige boliger.

Markedet har gitt høyere priser, ulikheter, stor risiko

Opphevingen av boligbyggelagsloven var en del av en større økonomisk omstilling der Norge gikk fra en statlig regulert boligpolitikk til et mer markedsstyrt system. Selv om dette har gitt økt fleksibilitet og større investeringsmuligheter, har det også ført til høyere boligpriser, økt ulikhet og større økonomisk risiko for enkeltpersoner. En bedre balanse mellom marked og fellesskapsløsninger ville vært ønskelig.

Alternativer som kunne vært brukt i dag for å løse problemene

For å løse problemene med høy boligprisvekst, spekulasjon og økende ulikhet i boligmarkedet, må vi tenke nytt om hvordan vi organiserer boligpolitikken. Her er noen konkrete løsninger som kan bidra til en mer rettferdig boligsektor:

1. Styrke ikke-kommersielle boligmodeller

I dag er boligmarkedet dominert av profittdrevne aktører, men vi kan skape en bedre balanse ved å støtte ikke-kommersielle boligformer.

🔹 Kooperative boligprosjekter (revitalisere boligbyggelagene)

• Vi kan gjenreise boligbyggelagene som sterke, ikke-kommersielle aktører med statlig støtte.
• De kan få gunstige lån fra Husbanken for å bygge boliger til selvkostpris, ikke markedspris.
• Forkjøpsrett for medlemmer bør styrkes, slik at boliger forblir rimelige over tid.
• Inspirert av Wien, der 60 % av boligene er kooperativer eller offentlig eid.

🔹 Selvbygger- og dugnadsmodeller

• Tidligere hadde vi suksess med boligprosjekter hvor folk bidro selv i byggingen for å senke kostnadene.
• Dette kan gjøres gjennom samarbeid mellom kommuner, boligbyggelag og Husbanken.

🔹 Non-profit utleieboliger

• Vi kan etablere et nettverk av ikke-kommersielle utleieboliger eid av kommuner eller boligbyggelag.
• Dette ville gi trygge leieforhold og hindre at markedet presses opp av spekulanter.
• Kan finansieres gjennom Husbanken, og være forbeholdt de som ikke får lån til egen bolig.

2. Regulere spekulativ eierskap og styrke førstegangskjøpere

For mange boliger kjøpes i dag av investorer for utleie, noe som driver prisene opp. Vi kan gjøre følgende:

🔹 Innføre en progressiv eiendomsskatt på sekundærboliger

• Skattlegging av boliger som ikke brukes som primærbolig vil redusere spekulativ kjøpsaktivitet.
• F.eks. lav skatt på første bolig, men økende skatt på bolig nr. 2, 3 osv.
• Dette vil gjøre det vanskeligere for investorer å presse ut førstegangskjøpere.

🔹 Begrensninger på boligspekulasjon

• Forbud mot flipping: Innføre krav om at en bolig må eies i minst 5 år før den kan selges videre med gevinst.
• Regulere korttidsutleie: Strengere regler for Airbnb og korttidsutleie for å sikre at boliger brukes til bosetting, ikke som hoteller. Hotelldrift bør profesjonelle hoteller stå for.

🔹 Førstegangskjøpsstøtte

• Husbanken kan tilby lavrentelån og startlån til unge eller lavinntektsgrupper for å hjelpe dem inn i boligmarkedet.
• En modell inspirert av Singapore: Staten eier deler av boligen og selger seg gradvis ut etter hvert som kjøperen betaler ned.

3. Kommunal og statlig boligbygging

Markedet bygger primært boliger for høyinntektsgrupper, men kommuner og staten kan bygge flere boliger for vanlige folk.

🔹 Statlige boligprosjekter

• Regjeringen kan gjenopplive en nasjonal boligbygging, der staten bygger og selger boliger til selvkost.
• Dette ville dempe prispresset og sikre rimelig tilgang for førstegangskjøpere.

🔹 Kommunale leilighetsprosjekter

• Kommunene kan bygge utleieboliger for å redusere presset i det private markedet.
• Kan organiseres gjennom boligbyggelag eller som kommunale borettslag.

4. Husbanken tilbake i førersetet

Husbanken var tidligere et viktig verktøy for å skaffe folk bolig, men har i dag en mer begrenset rolle.

🔹 Gjeninnføre billige Husbank-lån

• Husbanken bør få større lånerammer for å finansiere ikke-kommersielle boligprosjekter.
• Lånene kan gis direkte til borettslag og kooperativer til lav rente.

🔹 Subsidierte lån for grønn boligbygging

• Husbanken kan gi ekstra støtte til miljøvennlige boligprosjekter.
• Boliger med lavt energiforbruk kan få lavere renter eller tilskudd.

5. Sterkere regulering av boligmarkedet

For å unngå at markedet skaper større ulikhet, må vi innføre strengere reguleringer.

🔹 Makspris på enkelte boliger

• Borettslagsboliger kan reguleres slik at de ikke kan selges til markedspris, men til en fastsatt maksimalpris.
• Dette sikrer at rimelige boliger forblir tilgjengelige over tid.

🔹 Offentlig tomtekontroll

• Kommuner kan kjøpe opp tomter og utvikle boliger selv, i stedet for å la private spekulanter presse opp prisene.
• Dette har vært vellykket i flere europeiske land.

Konklusjon: En mer balansert boligpolitikk

Norge trenger en bedre balanse mellom markedet og fellesskapsløsninger i boligpolitikken. Full markedsstyring har ført til høy gjeld, prispress og økende ulikhet. Vi kan ta tilbake kontrollen ved å:

✅ Styrke boligbyggelagene og kooperative modeller
✅ Regulere spekulativt eierskap og investorkjøp
✅ Gjenopprette Husbankens rolle som sosial boligaktør
✅ Bygge flere kommunale og statlige boliger

Bil Mart Productions, Pexel.